Nå gjelder det å utnytte materialet, sier Camilla Stoltenberg, leder av FUGE-plattformen “Biobanker for helse”.

450 000 nordmenn i bank

Bare noen få andre land i verden har så mange mennesker inkludert i sine befolkningsbaserte biobanker som Norge.

Om få år vil 1/10 av Norges befolkning, det vil si 450 000 nordmenn, ha satt deler av seg selv i én av de norske biobankene.

Av det biologiske materialet er det i dag utvunnet arvestoff (DNA) fra mer enn 100 000 prøver. For forskere representerer disse DNA-prøvene en gullgruve. Her ligger det en mulighet til å finne årsakene til utbredte folkesykdommer.

En av verdens største

“Biobanker for helse” er en av FUGEs elleve nasjonale teknologiplattformer og er et nettverk av befolkningsbaserte forskningsbiobanker og helseundersøkelser.

Divisjonsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Camilla Stoltenberg har ledet plattformen siden oppstarten i 2002, og er stolt over det “Biobanker for helse” har oppnådd så langt: Nasjonal organisering av biobanker og helseundersøkelser og etablering av en av verdens største populasjonsbaserte forskningsbiobanker koblet mot helseundersøkelser.

Denne kombinasjonen er unik og avgjørende. En så stor samling prøver fra ulike individer er nødvendig når forskerne skal finne årsaken til sjeldne og alvorlige sykdommer.

Personidentifiserbart pasientregister

For å befeste Norges posisjon innenfor forskningsfeltet rundt biobanker og helseundersøkelser må en rekke utfordringer hanskes med fremover, sier Stoltenberg.

- Vi trenger et personidentifiserbart pasientregister, det vil si et register med opplysninger om diagnose ved behandling i sykehus eller hos spesialist. Helst burde vi hatt tilsvarende opplysninger også fra primærhelsetjenesten, sier Stoltenberg.

Registrene kan så kobles opp mot andre helseregistre og materialet de har satt i biobanken. Dette er et svært nødvendig verktøy for å kunne finne årsak til folkesykdommer som diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser og lignende.

Den forrige helseministeren fremmet forslag om å etablere et personidentifiserbart pasientregister, og den nye regjeringen har nå sendt et slikt forslag til Stortinget.

Nasjonale forskningsprosjekter

En annen utfordring er å få i gang nasjonale forskningsprosjekter som utnytter hele det innsamlede materialet i biobankene.

- Tiden er inne for å utnytte biobankene vitenskapelig. Nå bør vi skifte fokus fra innsamling til publisering. Slik kan vi befeste Norges posisjon som ledende innen biobankforskning, sier Stoltenberg.

Attraktiv partner

Norge er i dag svært attraktiv som samarbeidsland for andre nasjoner som i liten grad har egne befolkningsbaserte forskningsbiobanker.

USA er et eksempel på et slikt land, og nettopp USA ved National Institutes of Health har bevilget 9 millioner dollar, omkring 60 millioner norske kroner, til Folkehelseinstituttet for å forske på årsaken til autisme hos barn.

Forskningen tar utgangspunkt i biologisk materiale samlet inn i biobanken i Mor og barnundersøkelsen, hvor hundre tusen norske barnefamilier følges fra før fødselen av.

- Det at vi i Norge har organisert oss nasjonalt på biobankområdet gjør oss sterkere som deltagere i internasjonalt samarbeid, sier Stoltenberg.

Biobankene i “Biobanker for helse” er i dag engasjert som partner i flere EU-prosjekter og koordinerer også et EU-prosjekt for å harmonisere befolkningsbaserte forskningsbiobanker i Europa og Canada.

Samarbeid med Storbritannia

Et annet land Norge er attraktivt for er Storbritannia. Et samarbeid mellom “Biobanker for helse” og britiske UK Biobank og Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC) ble formelt inngått i oktober i fjor med HKH Kronprins Haakon tilstede.

Avtalen stadfester et samarbeid om utvikling av biobanker som har pågått gjennom flere år allerede og tar sikte på at norske og britiske forskere kan utvikle felles prosjekter som bruker informasjon fra humane befolkningsbaserte biobanker i begge land framover.

Målet med samarbeidet er at forskere fra Norge og Storbritannia raskere skal kunne løse gåtene bak kroniske barnesykdommer som diabetes 1, autisme og ADHD.

Livmorhalskreft og HPV

Sammenhengen mellom livmorhalskreft og HPV-infeksjon (infeksjon med Humant papillomavirus) ble funnet på grunn av biobankforskning. Forskerne har lenge lurt på om infeksjoner kan være årsaken til kreft. I flere nordiske samarbeidsundersøkelser har forskere analysert blodprøver fra 300 000 nordmenn, samlet i Janusbanken, og koblet resultatene med informasjon fra Kreftregisteret.

Sammenligningen viste en en sterk sammenheng mellom HPV-infeksjon og kreft i livmorhalsen og i området rundt endetarmsåpningen. I dag foregår utprøvninger av vaksiner mot HPV, et forebyggende tiltak som sannsynligvis vil redusere dødeligheten av livmorhalskreft.

Leukemi hos barn

Leukemi hos barn har også vært gjenstand for biobankforskning for å finne ut mer om hva som forårsaker sykdommen. Leukemi er den vanligste kreftformen hos barn. Én teori har vært at endringer i arvestoffet kan skje allerede i fosterlivet, selv om kreften ikke utvikles før barnet er flere år gammelt.

I Danmark - som i Norge - undersøkes blodprøver fra alle nyfødte for å sjekke etter Føllings sykdom. Men danskene oppbevarer blodprøvene i en egen biobank, slik at de senere kan foreta nye undersøkelser.

En forskergruppe lette etter en genfeil som forårsaker leukemi hos barn som hadde fått sykdommen, og sjekket om denne var til stede også da de var spedbarn. Hos flere av barna med leukemi fant man genfeilen også i de tidlige prøvene.

Dette støtter hypotesen om at sykdommen utvikler seg trinnvis, og at forhold både før og etter fødselen har betydning. Forskerne håper å kunne bruke resultatene til å forebygge leukemi hos barn.

(Deler av artikkelen er også publisert i FUGEs nyhetsbrev 2/2006 med tema “Humane Biobanker”. Bestill nyhetsbrevet på www.fuge.no.)