Det er en innviklet og mangefasettert operasjon som er i gang etter det store jordskjelvet i Pakistan høsten 2005. Skjelvet slettet mange landsbyer fra kartet, drepte hundretusener og ødela livsgrunnlaget for mange flere.

Tusener av etterskjelv, noen opp mot 6.0 på Richters skala, og mange jordskred sørger for å stille fjellfolket i Pakistan på nye prøver

- Alt har flyttet på seg, vi måtte på sett og vis starte på nytt. Det store problemet nå er at landskapet ikke er stabilt, sier professor Iftikhar Raja fra Comsats Center for Information Technology (CIIT).

Sammen med representanter for pakistanske myndigheter var han nylig i Norge for å inngå kunnskapssamarbeid med norske utdanningsinstitusjoner.

Trenger nye grenser

En sentral utfordring etter en slik katastrofe er finne ut hvor de nye eiendomsgrensene skal gå, et problem som også oppstod etter tsunamien i Indonesia.

Jordbruket lider av at cirka halvparten av kanaler og vanningssystemer har gått tapt. Ikke minst er det beregnet at over 84 prosent av husdyrene gått tapt.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært engasjert Pakistans fjellområder siden 1997, og er den utdanningsinstitusjonen i Norge som nå bidrar på en større skala. Innsatsen skjer innenfor programmet Helse og utvikling i UMBs helsesatsing, som ble lansert 8. september.

At jordbruksstrukturene er alvorlig skadet på mange måter gjør gjenoppbyggingen til en stor tverrfaglig operasjon.

- Utover de fysiske aspektene kan vi hjelpe med kunnskap om organisering, slik at folk står bedre rustet til å takle lignende vanskeligheter bedre, sier førsteamanuensis Ingrid Nyborg fra UMBs institutt Noragric.

- Både fysiske og sosiale prosesser er viktige i gjenoppbyggingen, understreker hun.

- Trodde alt skulle rase

Nyborg opplevde selv jordskjelvet på nært hold, som deltager på en workshop i Skardu i nord-Pakistan med en delegasjon fra UMB.

- Vi så det rase fra flere av verdens høyeste fjelltopper. Vi trodde alt skulle rase sammen, forteller hun.

Nordmennene på oppdrag for UMB og NORAD slapp med skrekken og kom seg forsinket, men trygt hjem i kaoset etter katastrofen. Men jordskjelvet rammet utdanningssektoren svært hardt. Det slo til i skoletiden og begravet svært mange lærere og elever under de cirka 7000 skolene som raste sammen.

Bildet øverst i denne artikkelen viser restene etter én av dem.

Pakistan ser følgelig et spesielt behov for utdanningssamarbeid og ønsker å sende mange studenter til norske institusjoner, både på master- og doktorgradsnivå - med pakistansk finansiering.

Representanter for Pakistans kommisjon for høyere utdanning og andre regjeringsorganer var derfor i Norge 27-31. august, for å gjøre seg kjent med høyere norske utdanning og aktuelle mottakere av pakistanske stipendiater.

Student med sterke inntrykk

UMB-student Ola Hanserud er på sin side nettopp hjemkommet etter to måneder i jordskjelvområdene. Han arbeider med sin masteroppgave i “Development studies”, der han tar for seg vann- og sanitærforhold i forbindelse med jordskjelvkatastrofen.

- Hvilket inntrykk har du av jordskjelvområdene nå?

- Nødhjelpsarbeidet ble offisielt avsluttet 1. april, og det er bare de aller svakeste som ikke har flyttet tilbake fra flyktningleirene.

- Men det hersker en slags dødperiode for mange innbyggere, der de hverken har midlertidige løsninger som virker bra, eller permanente vannforsyningsløsninger som er ferdigstilte, forteller Hanserud.

- Selv om tilgangen til drikkevannskilder nå bygges opp, må mange ty til forurenset elvevann som kan gi diaré og andre sykdommer.

Når det gjelder vann til husholdningene er situasjonen langt dårligere. Beboerne er avhengig av utbetalinger fra et regjeringsoppnevnt organ, og den prosessen går tregt.

- Sanitærforholdene er varierende. Mange mangler altså penger til å begynne gjenoppbygging av egne hus, inkludert toalettløsninger. Den tradisjonelle løsningen med å gå ut på jordene kommer til bruk i stedet, forteller Ola Hanserud.

Rundt fire millioner mennesker ble rammet av naturens vrede i nord-Pakistan for et år siden. De overlevende husløse og ubeskyttede kunne ihvertfall glede seg over en relativt skånsom vinter i barske pakistanske fjell.