Grethe Støa Birketvedt behandlet to pasienter for fedme. Resultatene blir til to vitenskapelige artikler der det slås fast at vektnedgangen skyldtes et spesielt kosttilskudd, et opplæringsprogram og tilpasset diett. En av medforfatterne i studien var ikke klar over at kosttilskudd var gitt til pasientene.

Erfaringene til to pasienter blir til dokumentasjon på at et kosttilskudd virker

Forsker og lege Grethe Støa Birketvedt brukte et kosttilskudd hun har patent på i fedmebehandling. Men i hennes egne studier som viser at tilskuddet virker, står det ingenting om hennes egne interesser. 

15.9 2016 04:00

De hadde prøvd alt.

To norske kvinner med svært alvorlig fedme. De fikk behandling ved Aker sykehus, men institusjonen hadde ikke mer å tilby. Så oppsøkte de den private klinikken Teres Colosseum, nå Aleris, som driver med fedmeoperasjoner.

Kvinnene ville eller kunne ikke gå igjennom fedmekirurgi, men klinikken knyttet til seg en konsulent på livsstilsbehandling: Den pensjonerte legen og forskeren Grethe Støa Birketvedt, som tidligere behandlet de to kvinnene ved Aker sykehus.

Gode resultater på eget opplegg

I to år fulgte kvinnene et intensivt opplegg for vektreduksjon og livsstilsendring, med omfattende oppfølging fra Birketvedt.

Resultatene var fantastiske.

Begge kvinnene gikk ned rundt 40 kilo, i all hovedsak fett. Helsa ble betydelig forbedret og pasientene var motiverte til å fortsette med den nye livsstilen som de har lært.

Historien kunne ha stoppet der – med god helse og sunn vekt for to pasienter.

Men disse pasienthistoriene blir til ny fedmeforskning.

De to tilfellene blir beskrevet i hver sin vitenskapelige artikkel, publisert i 2016. Forfatterne er Birketvedt, Erling Thom og Carl Fredrik Schou, som er fedmekirurg ved Aleris-klinikken.

Dette kan ha god virkning mot alvorlig fedme, konkluderer de tre om kombinasjonen av et spesielt kosttilskudd, en tilpasset diett og et opplæringsprogram i en bok Birketvedt selv har skrevet.

Men flere ting skurrer med disse to forskningsartiklene.

Små studier satt i system

De føyer seg inn i et system, en gren av forskningen som ofte foregår på utsiden av etablerte forskningsmiljøer. Det er alltid små studier med få deltakere som går over kortere tidsperioder. Langtidseffekten av midlene blir ikke målt. Forskerne finner nesten aldri bivirkninger, og de anbefaler gjerne preparatene, og de lar seg ofte bruke i markedsføringen.

De to nye artiklene har også alvorlige mangler etter vitenskapens kvalitetsstandarder:

  • Hovedforskerens private interesser er ikke oppgitt – at hun har patent på kosttilskuddet som blir evaluert.
  • Det er ikke mulig å trekke slike brede konklusjoner ut fra enkelttilfeller.
  • Det var ukjent for klinikken at et kosttilskudd ble brukt i behandlingen.
  • De vitenskapelige tidsskriftene artiklene er publisert i, er ikke anerkjent som autoriserte publiseringskanaler i Norge.

Dokumentasjon av kosttilskudd

Birketvedt har de siste tiåra vært forfatter på en rekke medisinske studier publisert i seriøse tidsskrifter. Men det er ikke første gangen hun har drevet forskning på produkter med potensiell økonomisk interesse for forskeren selv.

På begynnelsen av 2000-tallet var hun og noen kollegaer ved Universitetssykehuset i Nord-Norge involvert i en studie som viste at slankepillen Wellex skulle ha god effekt. Slik vitenskapelig dokumentasjon er mye verdt for firmaene bak produktene.

Det bekreftet innehaver Rune Skjoldal i bedriften som solgte Wellex.

”Det er en liten sensasjon for oss og bransjen at vi får dokumentert effekt av vårt slankemiddel, mens alle de store sliter med nettopp dokumentasjonen. Det er ingen andre som har publiserte data som viser effekt”, sa Skjoldal til Dagens Næringsliv i 2006. 

Og Birketvedt var ikke bare med på forskningen på Wellex. Hun var også dypt involvert i markedsføringen av produktet, og mottok både faste månedlige honorarer og inntekter av salget. Til sammen mottok hun over 600 000 kroner fra Skjoldals firma Nutrilex.

Ifølge en dom i Bergen tingrett fra 2007 krevde hun også 5,6 millioner kroner av Skjoldal, fordi hun mente hun fikk for lave royalties fra salget av Wellex. Birketvedt tapte saken.

Hadde patent

I årets studier handler det om et lignende kosttilskudd, i tillegg til opplæringsprogram og diett. Tilskuddet spilte en viktig rolle for fettapet til de to kvinnene, heter det i studiene.

Det som ikke blir oppgitt i de to studiene, er at Birketvedt i 2009 tok ut patent på kosttilskuddet.

- Jeg skulle sikkert ha gitt beskjed om at jeg selv i sin tid hadde tatt patent på kosttilskuddet i USA og Canada. Det tar jeg kritikk på, skriver Birketvedt i en epost til forskning.no. Hun hevder at medforfatterne var klar over at hun hadde patent.

Men Carl Fredrik Schou sier han ikke visste om patentet. 

– Det er helt ukjent for meg at hun hadde en interesse i dette kosttilskuddet, sier han til forskning.no.

– Burde ikke dette vært oppgitt i studien deres?

– Jo, det er sikkert riktig, sier Schou.


Kirurg Carl Fredrik Schou på Aleris-klinikken i Oslo, tidligere Teres, var medforfatter på fedmeartiklene. Han kan ikke si sikkert hva som virket i behandlingen, til tross for at studien gir en tydelig konklusjon. (Foto: stillbilde fra video, Aleris-klinikken)

Visste ikke at kosttilskuddet ble brukt i behandlingen

Schou forklarer til forskning.no at det var Birketvedt som sto for selve behandlingen av de to kvinnene. Hun skrev også forskningsartiklene.

Han sier han først ble klar over at det var brukt et kosttilskudd da han fikk manuskriptet til artiklene til gjennomlesing i februar 2016.

– Jeg var naturligvis ikke ukjent med Birketvedts behandlingsprinsipper. At det også ble brukt kosttilskudd overrasker meg ikke, men det var ingenting jeg la meg opp i, eller ble spesielt orientert om.

Birketvedt på sin side mener Schou var godt kjent med behandlingsopplegget og kosttilskuddet.

De to er enige om at kosttilskuddet ikke er i salg i dag. 

– Så vidt jeg kjenner til er ikke dette kosttilskuddet i salg i dag. Jeg kjenner i alle fall ikke til noe produktsatsning, sier Schou.

Kosttilskuddet ble tidligere solgt av Midelfart, ifølge Birketvedt. 

– Jeg hadde ingenting å gjøre med markedsføring av produktet, som ble etter eget ønske avviklet for salg i 2013, av private grunner, skriver Birketvedt til forskning.no.

Birketvedts bok som er brukt som opplæringsprogram, er gitt ut på norsk i 2010 med tittelen Med kroppen i hodet. Boka er nå under oversettelse til engelsk.

- Har knapt noen verdi


De to studiene om hver sin pasient har knapt noe verdi for vitenskapen, ifølge Jøran Hjelmesæth. (Foto: Sykehuset i Vestfold)

Resultatene i de to tilfellene kan virke imponerende, men studiene har knapt noen verdi for vitenskapen, mener professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og ved Universitetet i Oslo.

– Dette er ikke forskning, men pasienthistorier som fremstår som markedsføring av eget udokumentert naturprodukt kombinert med egen bok, sier Hjelmesæth.

Han mener at det har lite å si at Birketvedts slankemiddel ikke er i salg.

– Det er uansett noe hun har patent på. Det kan skapes en forventning om at det kommer på markedet.  Det å sause sammen økonomiske egeninteresser og markedsføring og vitenskap, er kritikkverdig.

Birketvedt er svært uenig i at det er markedsføring hun bedriver:

– Jeg ville bevise at for noen pasienter kan en slik plan virke. Mine interesser har alltid vært i pasientens interesse, og ikke egenprofitt slik det påstås her.

Birketvedt avviser også at hun har sauset sammen økonomiske egeninteresser og vitenskap.

– Jeg har ikke beskrevet pasienthistoriene for å få reklame for produktet eller for å tjene penger. Jeg har vært en svært dedikert lege for mine overvektige pasienter og har aldri bedt om egen profitt slik som det fremstilles her, skriver hun.

Domspapirene fra Bergen tingrett i Wellex-saken viser et annet bilde av hvordan Birketvedt blander vektrådgivning, markedsføring og salg av produkter. Der anfører Birketvedts advokat at hun bidro til salg av slankemiddelet, og at innsatsen hennes var økonomisk motivert. 

- Må oppgi interessekonflikt

Hjelmesæth mener det i prinsippet ikke er noe galt med å gjøre studier på verken slankepillen eller programmet som helhet.

– Det er absolutt ikke noe kritikkverdig i at Birketvedt forsker på sitt eget opplegg, sier han. – Men interessekonfliktene må oppgis og studien må være av høy kvalitet.

Med det mener han en såkalt randomisert, kontrollert og blindet studie hvor forskerne sammenligner den nye behandlingen med placebo eller en annen behandlingsmetode.

Birketvedt mener at Hjelmesæths kritikk er helt uriktig:

– Dette var ikke noe forsøk på noen randomisert dobbeltblindet placebokontrollert studie med mange personer. Dette var kun en kasuistikk for å vise at det nytter med tett oppfølging, opplæring og ved hjelp av et kosttilskudd. Invitasjonen fra tidsskriftet var å publisere et enkelt tilfelle, skriver Birketvedt.

Umulig å si hva som virket

De to artiklene konkluderer med at det nettopp er kombinasjonen av kosttilskudd, opplæringsprogram og diett som ga stort vekttap. Kosttilskuddet blir tillagt en viktig rolle.

Men slik disse studiene er gjort, er det i virkeligheten umulig å si hva som gjorde utslaget.

– Det er for eksempel tidligere godt dokumentert at tett oppfølging har mye å si, sier Hjelmesæth.

Han forteller også at det slett ikke er uvanlig at mennesker med sterk fedme går ned flere titalls kilo på et intensivt slankeopplegg. De færreste klarer imidlertid å holde den nye vekta.

– Dette er jeg enig i, skriver Birketvedt. – Man vet aldri hva som virker mest, et kosttilskudd, en utdanningsplan eller en tett oppfølging.

Hun står likevel ved konklusjonen i artiklene om at det er kombinasjonen som gir størst effekt.

– Etter 30 år innen vektreduksjonsbehandling både i USA og Norge har jeg alltid forsøkt å finne fram til det som virker best på den enkelte pasient. Ikke alle er like og ikke alle skal ha samme behandling, skriver Birketvedt.

Også Carl Fredrik Schou mener at det er umulig å si hvilke deler av opplegget som hadde effekt.

Han tror Birketvedts oppfølging har hatt mye å si. Hun fulgte de to pasientene over lang tid med stor tålmodighet.

Men de to studiene sier noe annet – at det er de tre komponentene sammen som forårsaket vekttapet?

– Birketvedt har et ekte engasjement og stor tro på ekstraktene hun bruker, og det er mulig at de har god effekt som en del av en tilleggsbehandling. Det synes jeg det er vanskelig å svare vitenskapelig på, sier Schou.

Schou kjenner ikke til om behandlingen av de to pasientene hadde langvarig virkning.

– Burde vært mer kritisk

Schou – som understreker at Aleris Overvektsklinikk, der han i dag jobber, ikke har noe med de to studiene å gjøre – er ikke lenger sikker på sin egen rolle i studiene.

– Jeg burde vært mer kritisk til at mitt navn står på dette her, sier han til forskning.no. Likevel står han for artiklene.

– Jeg er ingen vitenskapsmann. Men om noen forskere ikke er enige eller er kritiske til det hun beskriver i casestudiene, så kan de jo skrive en motargumentasjon. Det er jo slik vi får til faglige diskusjoner.

Tidsskriftene som studiene er publisert i, står ikke på den norske listen over godkjente, kvalitetssikrede publiseringskanaler. 

Om dere ønsker seriøs, faglig diskusjon, er det ikke særlig lurt å publisere artiklene i tidsskrifter som er lite seriøse, slik blir jo ikke artiklene tatt på alvor?

– Nei, det er sant, sier Schou. 

– Misunnelse

Grethe Støa Birketvedt mener hun er dårlig behandlet av norsk presse. I 2008 skrev VG om sammenblanding av roller og om et falskt æresdoktorat hun mottok og brukte i sin cv. En henvendelse fra et vitenskapelig tidsskrift, BMJ, førte til at UIT gransket Birketvedst doktorgrad. Granskingen frikjente henne for anklager om vitenskapelig uredelighet. 

Birketvedt ser forskning.nos omtale av de to studiene som en fortsettelse av det hun kaller stygge angrep på hennes person. Både helsen hennes og familien hennes fikk lide under kritikken, skriver hun til forskning.no i dag.

Hjelmesæths kritikk forklarer hun som misunnelse.

– Misunnelsen er større enn kjønnsdriften i dette landet og noen mennesker i dette landet gjør seg til dommer over andre mennesker.

Hun skriver til forskning.no at hun ikke har tjent penger på å skrive de to casestudiene, og at hun aldri har forsøkt å tjene penger på sin overvektsforskning eller pasientbehandling.

– Å skrive bøker kan vel ikke være ulovlig i Norge.  

Referanser:

Grethe S Birketvedt, Carl Fredrik Schou, Erling Thom (2016): A case study: Obesity and the metabolic syndrome. A three-pronged program, targeting education, close follow-up and a dietary supplement, significantly decrease body weight and body fat. Integrative Obesity and Diabetes. doi: 10.15761/IOD.1000143

Birketvedt GS, Schou CF, Thom E (2016) A Dietary Supplement in Combination with an Education Plan and a Long-Term Follow-up Significantly Decrease Blood Pressure, Body Weight and Body Fat. J Nutr Food Sci 6: 512. doi:10.4172/2155-9600.1000512

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse