«Vitenskapelig dokumentert.»

Det vekker unektelig tillit når forskningens honnørord dukker opp i annonser for alternative helseprodukter, som slankemidlene 30 Days, Coffee Slender, CLA og Suco-Bloc, rynkemidlene Nourella og Skingain, og hårtapmidlene Nourkrin og Hairgain:

Her kan vitenskapen garantere effekt for pengene.

Men når forskning.no går dokumentasjonen etter i sømmene, dukker det opp mange grunner til bekymring.

• Les mer: Lite tyder på at du blir slank av Coffee Slender

Undersøkelsene er lagd av forskere som opererer i gråsonen mellom forskning og markedsføring av alternative helseprodukter.

Disse forskerne oppgir imponerende forskertitler og tilknytninger til forskningsinstitusjoner som de ikke har.

De forteller ikke at firmaene bak produktene betaler for forskningen, som nesten alltid konkluderer med at midlene virker.

De lager studier som kan se seriøse ut og som kommer inn i forskningsdatabasene, men som ofte ikke holder mål ved nærmere ettersyn. Og som i noen tilfeller inneholder tilsynelatende kopierte tabeller eller falske påstander om at de har fått etisk godkjenning.

Tvil om doktorgrad

Da forskning.no undersøkte kosttilskuddet Coffee Slender fra Tønsberg-firmaet Immitec, støtte vi fort på navnet Erling Thom.

• Les mer: Dette firmaet har tjent millioner på «vitenskapelig bevis»

Han er forskeren bak en rekke studier på alternative helseprodukter, blant annet flere av Immitecs merker. Da vi begynte å kartlegge Thoms studier, var det også andre navn som gikk igjen. Særlig norske Grethe Støa Birketvedt og svenske Jan Wadstein.

Alle tre har betydningsfulle titler, men man kan stille spørsmål ved CV-ene deres.

I mange studier oppgir Thom at han har en Phd-tittel, altså doktorgrad - den høyeste forskerutdanningen du kan ha. Flere steder der han opptrer som ekspert, står det at han har en doktorgrad fra prestisjetunge Stanford University.

forskning.no kontaktet det amerikanske universitetet for å få en bekreftelse på at Erling Thom hadde tatt en doktorgrad der.

Men det fantes ingen spor av Thom i Stanfords registre.

I arkivene ved Universitetet i Oslo finnes Thoms hovedfagsoppgave i kjemi. Men ingen doktorgradsavhandling.

I en video på nettsidene til CoffeeSlender omtaler Thom seg selv som doktor og forsker. Det kan lett forstås som at han er utdannet lege. I Thoms CV oppgitt på en konferanse om aldring i 2005, står det også at han har studert medisin. Men vi finner heller ingen dokumentasjon på at han er lege.

Vi har ikke lykkes i å få noen forklaring på dette fra Thom.

forskning.no intervjuet Thom i juni i år: Forskerne som går god for mirakelkurene Der forteller han om sin egen forskning, de overveiende positive resultatene, deltakelse i markedsføringen av produktene og økonomien i denne virksomheten.

Siden juli har vi hatt jevnlig kontakt med Thom om alle forhold som omtales i denne artikkelen, men på grunn av sykdom ønsker han ikke å gi ytterligere kommentarer.

Andre medier har tidligere sett nærmere på Birketvedt og Wadstein. I 2008 oppdaget journalister i VG at Birketvedt oppga å være æresdoktor ved et sveitsisk universitet som ikke eksisterer. Til VG sa Birketvedt at hun kan være ført bak lyset av det falske universitetet.

I 2014 skrev VG om Wadsteins tittel som professor ved Lund Universitet. Avisa skrev at han ikke var professor og at han heller ikke hadde hatt noen tilknytning til Lund Universitet på mange år. forskning.no har gjort flere forsøk på å komme i kontakt med Wadstein, men han har ikke svart oss.

Et utall produkter

Thom har publisert forskningsresultater på svært mange produkter på ulike områder, noen ganger alene, andre ganger sammen med Birketvedt, Wadstein eller andre:

Tre ulike midler mot forkjølelse og influensa. Seks produkter mot overvekt. Tre midler mot rynker, to mot håravfall og ett mot manglende sexlyst.

Dette er bare et utvalg hvor vi har gått igjennom studiene (se faktaboks).

Nettsider og presseoppslag kobler også Thom til en rekke andre produkter, som flere slankepiller, slankelampen Brightspark og Silicolgel mot irritabel tarm.

Thom har flere roller. I det siste tiåret har han vært uavhengig forsker, det vil si at han ikke jobber på en forskningsinstitusjon. Tidligere var han knyttet til store firmaer som Parexel, som driver oppdragsforskning. Men han har også vært oppfinner og patentsøker. Og i flere tilfeller uttaler han seg som ekspert i medier eller markedsføringskampanjer. Gjerne sammen med Wadstein.

forskning.no har gjort en gjennomgang av Thoms studier på helseprodukter. I litt under halvparten av dem samarbeider han med enten Birketvedt eller Wadstein.

- Meget suspekt

Studiene som undersøker virkningen av ulike produkter som slankekaffe og hårmidler, har forbløffende mange likhetstrekk.

• De får nesten alltid gode resultater.
• De inneholder ofte anbefalinger av stoffet og/eller produktet.
• De finner nesten aldri bivirkninger.
• De involverer ofte få pasienter.
• De er ofte svært kortvarige – fra fire-fem uker til noen få måneder
• De baserer seg ofte på ganske enkle målinger, som hudtykkelse, vekt eller pasientenes egen vurdering av tilstanden. Sjelden på blodprøver eller andre mer krevende målinger.
• De forteller nesten aldri hvem som har betalt for studiene, eller om forskerne har noe å tjene på studien.
• Halvparten av studiene er utført av Thom alene. Mange av de andre med bare en eller to medforskere, oftest uten tilknytning til noe kjent forskningsmiljø.
• Resultatene publiseres ofte i vitenskapelige tidsskrifter som ikke er særlig vel ansett i forskningsmiljøene.

I flere tilfeller har Thom gjort studier på ulike produkter som ligner hverandre, for eksempel to ulike kosttilskudd mot hårtap eller rynker. Noen av dem er nesten identiske.

I to av studiene på rynker – der Thom er eneste forfatter – ser selv måleresultatene nesten helt like ut.

– Dette er meget suspekt, sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo. Han har vært med å vurdere Thoms studier for forskning.no.

I en del tilfeller har forskningsjuks blitt avslørt nettopp fordi forskerne har kopiert data eller figurer fra tidligere studier, forteller professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo, som har skrevet om både forskningsjuks og alternativ behandling.

forskning.no valgte derfor å få en matematiker til å se på tabellene.

- Hundredels promille sjanse

Tabellene under er fra to ulike undersøkelser av to forskjellige produkter mot rynker – henholdsvis Skingain (øverst) og Dermavite. Den første studien varer i fire måneder mens den andre varer i seks måneder. Likevel er tallene i tabellene nesten like.

Målingene for elastisitet i huden er merkelig nok identiske i de to tabellene, til tross for at de skal være målt med forskjellig tidsintervall.

Dette kunne nok forklares med tilfeldigheter, om det ikke var for at absolutt alle verdiene for standardavvik (tallene i parentes) er like i de to tabellene. (Standardavviket viser hvor stor spredning det er på tallene som er med i gjenomsnittet.)

Hold pekeren over tallene i tabellene for å se likhetene.

Det er svært påfallende, mener matematiker Simen Gaure fra Frischsenteret.

Han har beregnet sannsynligheten for at målingene og estimatene for standardavvik bare tilfeldigvis ble like.

– Sannsynligheten for at disse tabellene skulle bli så like, vurderer jeg til nede i hundredels promille, sier Gaure.

Dette betyr at tabellen kan ha blitt kopiert fra Skingain-studien til DermaVite-studien, hvor noen av måleverdiene er endret. Dette kan ha skjedd ved en feiltagelse. Eller med vilje.

Sporløst forsvunnet

Et annet problem er at Thom oppgir at han har etisk godkjenning for en rekke studier, uten at disse godkjenningene finnes.

Forskere som gjør visse typer medisinske undersøkelser på mennesker, skal søke om etisk godkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK.

Det oppgir Thom at han har gjort i mange av studiene. Han bekrefter også overfor forskning.no at han har søkt slik etisk godkjenning.

Men da vi gikk igjennom REK sør-østs arkiver over søknader og godkjenninger, fantes det ikke spor av noen av dem.

Knut Ruyter, avdelingsdirektør ved REK sør-øst, kan ikke utelukke at papirer kan bli borte fra arkivene. Men han mener det er svært usannsynlig at dokumentene fra alle de aktuelle forskningsprosjektene skal ha forsvunnet.

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo mener dette er urovekkende.

– Hvis REK-godkjenninger ikke foreligger når han har skrevet i artikkelen at det foreligger, er det veldig alvorlig. Det må føre til en granskning, sier han.

Manglende etisk godkjenning er imidlertid bare ett av problemene ved Thoms forskning.

- Utrolig at det er akseptert

Hjelmesæth, som selv har forsket på fedme i mange år, har lest et utvalg av studiene av slankemidler. Han sier de har grove mangler.

– Forfatterne skriver at det er statistiske forskjeller mellom gruppene som får behandling og de som får placebo, men de viser ikke data som dokumenterer selve forskjellen, sier Hjelmesæth.

Det er lite som støtter opp under positive konklusjoner, for eksempel om slankemidlet Suco-bloc: «The excellent tolerability of the product suggests that it could provide a useful alternative for people who wish to lose weight.» I vår oversettelse: På grunn av svært lite bivirkninger kan dette produktet være et nyttig alternativ for folk som ønsker å gå ned i vekt.

Forskningsartiklene oppgir at midlene ikke har bivirkninger. Men det finnes ingen beskrivelse av hvordan forskerne har undersøkt eventuelle bivirkninger, for eksempel ved å ta blodprøver eller med spørreskjemaer, sier Hjelmesæth.

– Det at ingen av pasientene rapporterer om bivirkninger er svært suspekt. Det betyr at de sannsynligvis ikke er spurt, sier han.

– At slikt blir akseptert i et vitenskapelig tidsskrift er jo utrolig.

Men et blikk på tidsskriftene som Thom og co har publisert artikler i, kan kanskje gi noe av forklaringen.

Tvilsomme tidsskrifter

Thom publiserer ofte i Journal of Applied Cosmetology, gjerne sammen med Wadstein.

Tidsskriftet selv oppgir at de har fagfellevurdering, der uavhengige forskere vurderer studien. Men de har ingen impact factor – det vanligste målet for kvaliteten på tidsskrifter. Det finnes mange slike tidsskrifter av dårlig kvalitet som tar betalt av forskere som ønsker å publisere studiene sine. De opererer på kanten av vitenskapelig praksis.

Scimago Journal Rank – et annet vanlig mål – plasserer tidsskriftet i dårligste kategori. Tidsskriftet er heller ikke registrert i PubMed – verdens største database over medisinsk forskning.

Et annet tidsskrift hvor mange av Thoms artikler er publisert, er The Journal of International Medical Research. Det er fagfellevurdert, og ser ut til å være seriøst.

Men publikasjonen fikk en skrape i 2012. Da sendte det kjente vitenskapstidsskriftet Science ut en åpenbar tulleartikkel for å teste tidsskriftenes rutiner for å vurdere forskningen de publiserer. The Journal of International Medical Research var et av tidsskriftene som aksepterte uten å stille spørsmål.

De nyeste artiklene Thom er med på – denne gangen sammen med Grethe Støa Birketvedt – er publisert i to tidsskrifter som er omtalt som såkalte rovtidsskrifter – altså useriøse tidsskrifter som tar penger for å publisere forskning, ofte uten å kvalitetssikre den særlig godt.

Og visse ting tyder nettopp på at kontrollen ikke har vært særlig nøye.

Ingen informasjon om personlig interesse

En av de nye artiklene til Thom og Birketvedt er en rapport hvor forskerne beskriver to enkeltpasienter som har slanket seg mye ved hjelp av oppfølging, gode råd og en slankepille.

En slankepille med akkurat de samme ingrediensene som i et middel Birketvedt fikk patent på i 2009.

Men dette står det ingenting om i forskningsartikkelen.

Dette er et problem som går igjen i mange av studiene forskning.no gikk igjennom.

Nesten ingen av artiklene inneholder informasjon om hvem som har finansiert studien. Eller om noen av forskerne har økonomiske interesser knyttet til produktet det forskes på.

Hvem betaler?

Thom fortalte tidligere at produsentene betaler for studiene, og at en studie koster minst 500 000 kroner.

• Les mer: Dette firmaet har tjent millioner på «vitenskapelig bevis»

Det er viktig at bindinger mellom firma og forskere kommer fram, siden dette kan påvirke undersøkelsene. Og derfor er det vanlig at forskningsartikkelen inneholder informasjon om hvem som betaler.

Mange tidsskrifter ber forskerne om å fylle inn et spesielt skjema utarbeidet av International Committee of Medical Journals Editors. Her skal forskerne opplyse om finansiering og hvilke økonomiske eller personlige interesser de selv kan ha i forskningen.

Men slike opplysninger mangler i de fleste av Thom-studiene forskning.no har sett på.

– Det er en stygg sak at han ikke har oppgitt dette, sier Hjelmesæth.

Svært mange av Thoms studier ender med fordelaktige resultater som kan brukes i markedsføringen av firmaet som har betalt for forskningen.

I et tidligere intervju med forskning.no bekrefter Thom at han stort sett får resultater som bekrefter at produktet virker. Han oppga at det kan være fordi han forsker på preparater han har tro på.

Gundersen fra UiO mener imidlertid det er for usannsynlig at en forsker skal få så mange positive resultater.

– Det er opplagt uriktig, sier han.

Gundersen er også kritisk til at Thom ofte er eneste forsker på studien. Det er svært uvanlig innen slike typer studier.

Det er vanskelig å gjennomføre såkalte dobbelt-blinde kliniske studier på en skikkelig måte når du jobber alene. Dette er ansett som gullstandarden for kliniske studier, men de er ofte svært arbeidskrevende. Det er også viktig at forskerne selv ikke skal vite hvilke pasienter som får ekte behandling og hvem som får narremedisin.

Tviler på virkning

– Det er påfallende å publisere slike ting uten at det er knyttet til noe fagmiljø eller andre personer, kommenterer hudlege Claus Lützow-Holm.

Han har selv forsket på hudsykdommer, og er kritisk til kvaliteten på Thoms studier av midlene Skingain og Dermavite mot rynker og Hairgain og Nourkrin mot håravfall.

– Det som går igjen i disse undersøkelsene er at det utføres meget enkle kliniske vurderinger på et lite antall pasienter, der den kliniske tilstanden er mangelfull beskrevet, skriver Lützow-Holm til forskning.no.

Han stiller seg tvilende til konklusjonene om at kosttilskuddene har virkning.

- Det foreligger ingen data som bygger bro mellom disse påstandene og de biologiske effekter som substansen skal ha.

- Det er ingen grunn til å tro at disse produktene har noen som helst plass i behandling av hudaldring, eller at de har effekt mot androgentisk alopeci [Mannlig skallethet, red. anm.], sier Lützow-Holm.

Deltar i markedsføring

Men Thoms forskning kan likevel få betydning.

Noen av studiene blir liggende i forskningsdatabaser. Da kan de bli med når andre forskere skal oppsummere forskningen som er gjort på feltet. Særlig på områder der det finnes lite forskning fra før.

Dette gjelder for eksempel Thoms studie av grønn kaffe - en av undersøkelsene der han oppgir å ha etisk godkjenning fra REK, men ikke har det. Denne studien er blitt brukt i oppsummeringer.

I tillegg brukes forskningen aktivt i markedsføringen av mange produkter, som Coffee Slender, Hairgain, 30 days, Nourkrin, Nourella og Silikolgel.

Og det er ikke bare forskningen som brukes eller har blitt brukt. Thom, Wadstein og Birketvedt er også selv med i markedsføring av produkter.

På nettsidene til Nourkrin og Nourella opptrer Thom og Wadstein som eksperter på hår og hud, hvor de går god for at produktene gir varig forbedring i aldrende hud, og bedre hårvekst hos menn med håravfall.

Thom er profilert som medisinsk rådgiver på nettsidene til manndomsproduktet Testogen – som skal gi aldrende menn mer testosteron.

I en video på nettsidene til Coffee Slender anbefaler Thom slankekaffe:

– Som doktor og forsker, og basert på forskning vi har gjort, føler jeg at dette er et anvendelig og godt og trygt produkt for folk som vil miste noen kilo med overvekt, sier han.

Også Birketvedt har drevet reklame for produkter.

I 2008 avslørte VG at hun hadde fått 600 000 kroner for salg og markedsføring av kosttilskuddet Wellex, som hun forsket på da hun var tilknyttet Universitetet i Tromsø.

Thom og kollegaene hans har altså bidratt til markedsføring av mange ulike produkter. Produkter som kundene betaler millioner for, til tross for at virkningen trolig er svært liten.