“So long and thanks for all the fish”, sier delfinene i Douglas Adams’ bok Hitchhiker’s guide to the galaxy. De er i ferd med å forlate planeten Jorden akkurat i det den skal sprenges for å rydde vei for en motorvei i hyperspace.

Mange av oss liker å tenke at delfinene er mer intelligente enn vi egentlig har klart å skjønne. Fullt like velartikulerte som Adams’ delfiner er de imidlertid ikke. Eller hvis de er det, så skjuler de det meget godt.

Lærer lyder

Det vil si, forskere har faktisk klart å lære delfiner å bruke nye lyder til å referere til bestemte objekter. Det minner litt om hvordan man også har klart å lære sjimpanser å kommunisere på engelsk ved hjelp av datamaskiner med spesiallagede tastatur som lager en syntetisk stemme når sjimpansene trykker.

Eller hvordan enkelte papegøyer med mye menneskekontakt har en tendens til å bygge opp et stort ordforråd som de synes å være i stand til å bruke i mistenkelig passende anledninger.

Så, det kan jo hende at dyrene ikke er så dumme som vi tror. Den nye studien om delfiner og navn mener i alle fall å være den første til å vise at en dyreart deler den menneskelige egenskapen å kunne bruke og gjenkjenne hverandre med navn.

Lager sin egen signaturlyd

Delfiner er kjent for å utvikle helt distinkte signaturlyder for å holde gruppen sammen. Mens en delfin fortsatt er liten, lærer den å kjenne lydene til andre delfiner. Samtidig ser det ut til at den velger seg ut en signaturlyd som den har hørt veldig sjelden, for så å gjøre små endringer på den og deretter bruke den selv.

På den måten kan vi si at delfinene gir seg selv navn.

Repetisjoner av dette navnet utgjør rundt halvparten av alle lydene en vill delfin lager. Samtidig har forskerne sett at de ofte kopierer hverandres lyder - eller for å sette det litt på spissen - sier hverandres navn.

Uavhengig av stemme

Familiemedlemmer reagerer til og med på navnet uten at det er avhengig av stemmegjenkjennelse, mener amerikanske forskere nå å ha vist. Hver signaturlyd har bestemte frekvensmønster som er unike for hvert dyr, og som formidler delfinens identitet til andre dyr over lange avstander.

Forskerne fremhever at denne typen referensiell kommunikasjon svært sjeldent er observert i naturen, og at det så langt ikke har vært tydelig påvist hos andre arter enn mennesker.

Det bør imidlertid nevnes at det heller ikke er gjort særlig mange lignende studier på andre dyrearter. Veldig mange dyr kommuniserer med sine artsfrender ved hjelp av lyd - for eksempel for å holde kontakten med gruppen, formidle at de har det vondt, eller tiltrekke seg en make.

Lagde syntetiske signaturlyder

Det å kjenne igjen et individ på stemmen er noe annet enn å kjenne igjen navn. Vi kan sammenligne det med vår evne til å gjenkjenne noen på telefonen før personen vi snakker med har sagt navnet sitt. Hvert menneske har sin egen karakteristiske stemme, og resultatet er at vi gjerne skjønner hvem vi snakker med bare ved at de sier “hallo”.

På samme måten lager delfinenes pustehull helt karakteristiske lyder.

Forskerne var derfor ivrige etter å finne ut om delfinenes navn var uavhengig av de vokale egenskapene. For å teste dette lagde de syntetiske versjoner av signaturlydene hvor de beholdt frekvensendringene, men maskerte den individuelle stemmen.

Gjennomstuderte delfiner

De syntetiske rekonstruksjonene av lyder fra slektninger og bekjente ble avspilt for en gruppe på 14 delfiner i Sarasota Bay utenfor Florida-kysten i USA. De er del av en større gruppe på rundt 140 delfiner som har blitt grundig studert av forskere de siste 30 årene.

Ekspertene vet derfor hvor nært de forskjellige delfinene står i forhold til hverandre.

Blant de 14 delfinene som fikk høre lydene, var det ni som oftere snudde på hodet når de hørte den syntetiske signaturen fra en slektning, enn når de hørte lyden fra en annen delfin de kjente.

- Motivasjonsfaktorer

Tre av dyrene viste ingen preferanser, mens to snudde seg oftere når de hørte den syntetiske lyden av ikke-slektninger.

- Vi mistenker at dette har å gjøre med motivasjonsfaktorer som henger sammen med den eksakte karakteren på forholdet mellom dyrene i studien og dyrene vi brukte for å lage teststimuli, skriver forskerne i sin rapport.

De mener funnet gir støtte til ideen om at delfiner har egne navn som er unike og refererer til hvert individ i gruppen.

Bruker navn på hverandre?

De mener også at det kan være mulig at delfinene bruker disse signaturlydene til å referere til hverandre, på samme måten som mennesker har navn på hverandre så vi skal vite hvem vi snakker om.

- Gitt de kognitive evnene til delfiner, evnen til vokal læring og kopiering, og den sosiale strukturen, er dette en fascinerende mulighet som krever videre undersøkelser, skriver de i sin rapport i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Kritikk

Det har imidlertid kommet noe kritisk respons til studien. Mens det å studere ville delfiner antyder at oppførselen er naturlig og ikke lært av mennesker, gjør mangelen på et kontrollert miljø at det gjenstår visse spørsmål.

For eksempel kan det være mulig at delfinene snudde på hodet fordi de hørte en ukjent lyd, og ikke kun fordi de hørte noe de kjente igjen. Forskerne målte hvorvidt delfinene snudde på hodet ved å angi hvor mye av tiden dyrene snudde hodet mer enn 20 grader. Det er uklart hvor mye delfiner snur på hodet til vanlig.

Mens vi venter på en avklaring i forhold til havpattedyrenes intelligens, er det kanskje uansett lurt å fortsette å gi dem fisk, sånn for sikkerhets skyld.

Referanse:

V.M. Janik, L.S. Sayigh og R.S. Wells; Signature whistle shape conveys identity information to bottlenose dolphins; PNAS Early Online Edition; mai 2006.

Lenker:

Forskningsgruppen: Sarasota dolphin research program
Science: Flipper’s Call Sign
BBC: Dolphins “have their own names”
New Scientist: Dolphins play the name game too