Delfinpassere og biologer undrer seg over sjøpattedyrets bemerkelsesverdige evne til å hele seg selv etter haiangrep. Nå er det på tide å undersøke fenomenet nærmere, mener forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- Hvorfor blør ikke delfinene i hjel etter et haibitt? spør Michael Zasloff fra Georgetown University Medical Center (GUMC).
- Hvordan har det seg at delfiner ikke ser ut til å føle betydelig smerte? Hva hindrer infeksjoner i alvorlige sår? Og hvordan kan dype, gapende sår gro på en slik måte at dyrets kroppskontur er gjenopprettet?
- Sammenlignbare skader hos mennesker ville vært dødelige, sier Zasloff, etter intervjuer med delfinpassere og marinbiologer over hele verden, og en gjennomgang av den begrensede forskningen som finnes om sår og delfiner.
Kan hjelpe menneskene
I siste utgave at Journal of Investigative Dermatology etterlyser Zasloff mer forskning for å komme til bunns i delfinenes forbløffende evner til selvheling.
- Mitt håp er at dette arbeidet vil stimulere til forskning som vil komme menneskene til gode, sier han i en pressemelding fra GUMC.
- Jeg føler meg relativt sikker på at vi i dyrenes helende sår vil finne nye antimikrobielle midler så vel som kraftige smertestillende forbindelser.
Verdens forskere vet foreløpig lite om hvilke mekanismer som spiller inn når delfinene fikser seg selv. Men Zasloff, som tidligere har funnet mikrobebekjempende stoffer i huden til frosker og haitypen dogfish shark, har noen hypoteser.
Antimikrobielt flesk
Når delfiner dykker dypt ledes blodet bort fra de ytre delene av kroppen. Kanskje bruker de samme teknikk for å hindre store blødninger fra dype sår?
Evnen til å unngå infeksjoner skyldes antageligvis spekkets spesielle egenskaper, tror Zasloff. Tidligere forskning har vist at inneholder stoffer som motvirker mikrober.
- Det er mest sannsynlig at delfinen lagrer sitt eget antimikrobielle stoff og slipper det ut når en skade skjer, sier forskeren.
Hvordan delfinene klarer å gjenopprette den fine pølseformen etter et skikkelig haiinnhugg er derimot en gåte. Dyra må klare å få nytt vev til å flettes inn i det gamle litt på samme måte som menneskelige foster kan hele seg selv i mors liv, tror Zasloff.
Nå gjenstår det bare å undersøke akkurat disse egenskapene hos det myteomspunne havpattedyret.
Og dersom Flippers evner ikke skuffer vesentlig ved nærmere ettersyn, er vel oddsen at delfinens status som kultdyr ikke akkurat kommer til å bli svekket…
Referanse:
Michael Zasloffs brev publiseres i Journal of Investigative Dermatology, 21. juli 2011.
