En stor koloni av Lophelia pertusa fra et om lag to hundre meter langt rev på 320 meters dyp utenfor Frohavet. Risengrynskorallen, Primnoa, sees til høyre i bildet. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Ett av korallrevene er trolig flere hundre meter langt, mens de to andre ser ut til å være noen titalls meter i utbredelse, viser en kartlegging som gjennomføres av MAREANO-programmet.
Korallrevene er bygget opp av kaldtvannsarten Lophelia pertusa, men det vokser også andre korallarter inni mellom.
I likhet med det som er observert ved andre korallrev utenfor Norge, ser det ut til at blant annet ueren trives rundt korallformasjonene.
- I tillegg til Lophelia, som er en revbyggende korallart, har vi observert spredte forekomster av blant annet korallen sjøtre og risengrynkorall, eller Paragorgia og Primnoa som er de vitenskapelige navnene, på flere lokaliteter.
- Det er også store mengder med ulike arter svamp, sier Havforskningsinstituttets Børge Holte som er toktleder om bord på forskningsskipet G.O. Sars.
Flere korallrev?
- Vi har nå registrert korallrevene med video-opptak, men siden bunnen fra før er kartlagt med multistråle-ekkolodd, hadde vi en mistanke om at vi ville finne koraller i dette området, forteller Holte.
Kartet viser hvor de tre nye korallrevene er observert. (Foto: (Kart: Kjell Bakkeplass/Havforskningsinstituttet))
På de detaljerte kartene av havbunnsterrenget som ble laget tdligere i år, kan forskerne se at Lophelia pertusa sannsynligvis finnes på langt flere lokaliteter utenfor denne delen av Trøndelagskysten enn det som tidligere har vært kjent.
Selv om det har vært kjent at havbunnen utenfor Midt-Norge er et område med svært mange korallrev, er det nytt at det kan være så mange som de nye kartene indikerer.
Mot sør
Bunnkartleggingsprogrammet MAREANO har tidligere kartlagt utenfor Nord-Norge, men har nå i tillegg begynt å kartlegge utvalgte områder lenger sør. Området som kartlegges nå er utenfor kysten av Trøndelag og på eggakanten utenfor.
Dyresamfunnet som forskerne nå har observert med videoriggen i sør skiller seg ikke vesentlig fra det de har sett lenger nord. Dette var heller ikke forventet da det er svært få forskjeller blant de store artene som er synlige på video.
Men, når det gjelder de mindre artene som samles inn med grabb, bomtrål og slede er det forventet at forskjellene er mer tydelige. Slike redskap blir ikke benyttet på dette toktet, men innsamlinger vil bli gjort på senere tokt.
