På rundt 800 meters dyp lever tette kolonier av fjærstjerner på sletter av grå, mudderaktig sjøbunn. Det er stummende mørkt på dette dypet, og de vevre, gulhvite stjernene kommer først til sin rett når undervannskameraet lyser opp havbunnen.

Det spesielle undersjøiske landskapet er avdekket av forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

I høst undersøkte de havområdene ved Jan Mayen på oppdrag fra Olje og energidepartementet. Storparten av den smale Jan Mayen-ryggen ligger på mellom 500 og 800 meter, men noen få steder stikker ryggen nesten 1600 meter dypt.

Området er svært kaldt; men en viss tilstrømming av varmere atlantisk vann sørger for godt sommerbeite for sild, makrell og andre pelagiske arter. Krillen trives også godt i området; de trekker ned mot dypet når sommeren er på hell.

Unikt landskap

Store deler av Jan Mayen-ryggen er dekket av et måneaktig landskap. Den sandete mudderbunnen har innslag av svart vulkanaske.

Forsker Pål Buhl-Mortensen fra Havforskningsinstituttet har drevet med bunnkartlegging i mange år. Han forteller at dyrelivet på Jan Mayen-ryggen er forbausende artsrikt med tanke på hvor slett og gold bunnen er.

– De karakteristiske fjærstjernene kjenner vi fra før, men jeg har ikke sett så tette og dominerende bestander andre steder.

– Det var også interessant å se de store forekomstene av slangestjerner, selv om vi har observert tette ansamlinger av denne arten tidligere, sier Buhl-Mortensen.

Store, men skjøre

Fjærstjerner tilhører krinoidene; også kjent som sjøliljer. De holder seg fast til bunnen med korte føtter, men kan slippe taket og svømme om det skulle bli nødvendig.

Siden vannet er så kaldt, vokser bunnlevende arter som fjærstjerne og slangestjerne veldig sakte. Mange av artene er store, men skjøre. Fjærstjernen kan bli opptil 20 centimeter lang.

– Det er stor forskjell på de duvende, vakre skapningene i deres rette element og når de følger med om bord i grabbprøver eller trålen. De brekker lett i biter og kommer sjelden skadefrie opp fra bunnen, forteller Buhl-Mortensen.

Opp fra bunnen

Blant bunndyrene merket forskerne seg også flere eksemplar av en merkelig skapning som henger fast i bunnen med en tynn streng.

Denne ribbemaneten er tidligere observert lenger nord i Norskehavet og på Sydpolen. Dyregruppen er utstyrt med fluoriserende rekker av kammer.

Maneten som lever festet til Jan Mayen-ryggen har to lange tentakler som den stikker inn i to folder når de ikke er i bruk. Disse og andre karakteristiske kjennetegn var tydelig på nærbildene fra toktet, men foreløpig er ikke arten identifisert.

Fant ny art

Forskerne kunne notere flere oppdagelser underveis i toktet: Glattpaddeulke, en bunnfisk som lever ganske dypt, ble for første gang påvist i Norge.

I tillegg dukket noen ålebrosmer opp i trålen. Det viste seg å være paamiutiålebrosme og skjellålebrosme, to arter som ikke tidligere er observert i dette området.

Totalt ble det registrert 27 fiskearter fra 13 ulike familier på toktet.