Yrende liv på grunne i Lopphavet

Havedderkopper, blå sjøstjerner og tareskog ble observert da forskere undersøkte en grunne langt ute i Lopphavet. På bunnen nedenfor kjempet tusenvis av slangestjerner om maten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Blå sjøstjerne. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

MAREANO

Kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.

Ledes av Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø.

Les mer på www.mareano.no

Se bilder og video fra MAREANO-toktene.

Slike forholdsvis grunne områder finnes flere steder i norske havområder. De har ofte et rikt dyreliv, og det er mye fisk rundt dem.

Alangstaren, et kjent navn for fiskere, er en del av grunnen som ble undersøkt i Lopphavet.

– På Alangstaren filmet vi med videokamera fra 27 meters dyp og nedover. Tareskogen strakte seg ned til 37 meters dyp, forteller forsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet.

Hun var toktleder om bord på forskningsfartøyet “G.O. Sars” som akkurat nå brukes til bunnkartlegging i regi av kartleggingsprogrammet MAREANO.

Gammelt fjell

Bergartene her er gammelt fjell som ble foldet og knadd under en fjellkjedefoldning for cirka 400 millioner år siden. Samme harde type bergart finnes også på øyene innenfor og på fastlandet.

Tareskog med mosdyr på bladene. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

– Disse bergartene er mye vanskeligere å erodere enn de yngre lagdelte bergartene som vanligvis finnes så langt vest i havet. I dette området har det vært kraftig bølgevasking i perioder med lavere havnivå, og under mange istider har breene gnaget og plukket med seg stein.

– Går vi for eksempel en million år tilbake i tid, var denne grunnen sannsynligvis en stor øy i Lopphavet, forteller Leif Rise, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og deltaker på MAREANO-toktet.

Edderkopper i taren

Tarebladene på Alangstaren hadde hvite flekker med mosdyrkolonier. Disse dyrene vokser i alle retninger og koloniene blir derfor mer eller mindre sirkelformet.

På bunnen mellom tarebladene fant forskerne rikelig med sjøstjerner, busklignende mosdyr, kalkrørsmark og rødalger. Det dukket også opp noen eksemplarer av havedderkoppen Pycnogonida nede i taren.

Havedderkopp. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

– Havedderkoppene består mest av bein. Selve kroppen er så liten at flere organer er plassert ute i beina, sier Jørgensen.

Vanligvis er havedderkoppene 1–10 mm store, men dypere er det funnet individer med en kroppslengde på opp til 6 centimeter og et beinspenn på nesten 75 centimeter. Mange havedderkopper er rovdyr som lever av mosdyr, hydroider, bløtkoraller, sjøanemoner og svamp.

– Å klatre rundt i taren kan derfor bety god tilgang på mat for disse edderkoppene, forteller Jørgensen.

Tusenvis av slangestjerner

Rett sør for Alangsgrunnen oppdaget forskerne et område der havbunnen var dekket av over 100 slangestjerner per kvadratmeter.

Det er forholdsvis vanlig å finne store tettheter av enkelte sjøstjerner på større dyp, enkelte steder er det funnet opp til 10 000 individer per kvadratmeter.

Slangestjerner kan være rovdyr eller åtseletere, de kan spise mudder eller de filtrerer matpartikler ut av vannstrømmen.

Slangestjerner. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

– Mens vi studerte slangestjernene, via zooming på undervannskameraet, så vi et krepsdyr som svømte ned og landet på armen til en av slangestjernene.

Slangestjernen reagerte lynraskt og slynget armen rundt krepsdyret og drog det inn under kroppen der munnen er. Byttedyret ble etter hvert holdt fast av alle de fem armene mens slangestjernen spiste.

– De andre slangestjerne oppfattet umiddelbart at en av naboene hadde fanget et bytte. De trakk seg nærmere mens de berørte den heldige jegeren med armene sine. Etter en kort stund var jegeren helt dekket av artsfrendene, forteller Jørgensen.  

Powered by Labrador CMS