Fra kysten av Trøndelag og nordover inntok kolonier med grønne kråkeboller kysten på 1960- og 1970-tallet. Resultatet var at tareskogen, også kalt ”havets grønne regnskog” ble beitet ned og forsvant.

Ørkenlignende, naken og artsfattig havbunn erstattet et yrende mangfold. Det antas at tareskogen er oppvekst- og beiteområde for 300 dyre- og plantearter, og det er funnet opp til 80 000 dyr på en tareplante.

Etter tre år med kartlegging registrerer forskerne at kråkebollepopulasjonene langs Trøndelagskysten har brutt sammen og at tareskogen har kommet tilbake.

– Kråkeboller er en kaldtvannsart. Vi tror kanskje at økning i havtemperaturen har hatt en negativ innvirkning på kråkebollepopulasjonene, sier havforsker og faglig leder for det nasjonale kartleggingsprogrammet for marint biologisk mangfold, Trine Bekkby, ved Norsk institutt for vannforskning.

Nedbeitet tareskog i Nord

Langt mindre gledelig er tare-situasjonen langs kysten av Nord-Norge og i Sør-Norge. Når havforsker ved Akvaplan-niva, Nina Mari Jørgensen, senker undervannskameraet i Trømsøsundet, vises resultatet tydelig: Mye kråkeboller og nedbeitet og død tareskog.

– Det som har skjedd med tareskogen langs kysten, som her i Nord-Norge, er like dramatisk som for det økologiske mangfoldet som nedhoggingen av regnskog, sier Jørgensen.

Plutselig er et viktig oppvekstområde for blant andre torsken totalt forvandlet.

– Når tareskogen dør, skjer det et økologisk systemskifte, sier Bekkby.

Når kartleggingen i 2011 starter opp også lenger nord, er forskerne spente på utviklingen her. Har høyere sjøtemperatur ført til at tareskogen er kommet tilbake også i Nordland? Og fortsetter nedbeitingsproblematikken i Troms også langs kysten av Finnmark?

Sukkertaren som forsvant

Mens stortaren langs Trøndelagskysten nyter godt av høyere sjøtemperatur, er dette dårlig nytt for sukkertaren i Sør-Norge. Ved en sjøtemperatur på 19 grader sliter sukkertaren. Ved 23 grader dør den.

Etter å ha kartlagt 600 lokaliteter av sukkertare i Sør-Norge, bekrefter kartleggingen det en lenge har trodd: Sukkertarevegetasjonen er borte og erstattet med hurtigvoksende, trådformede alger. I Sør-Norge er sukkertareskogen blitt halvert.

Særlig kritisk er tilstanden i Skagerrak. Her anslår forskere at sukkertaren er redusert med 80 prosent. Langs 60 prosent av kyststrekningen er sukkertaren helt forsvunnet. Tilslamming, tilførsel av næringssalter og grumsete vann påvirker sukkertarens levekår.

– Bortfall av sukkertare er et regionalt problem som har sammenheng med store regionale, økologiske endringer, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy.

Havets skoger fungerer som barometre på om vannkvaliteten er god eller dårlig. Å få orden på forurensningskilder og sørge for grønne lunger slik at overflatevannet kan trenge ned i grunnen før det når kysten, er tiltak som kan bedre sukkertarens levekår.

Viktig er det også å sørge for at utbygging i strandsonen ikke fører til dårligere vannsirkulasjon eller forringelse av naturtyper.

Moy mener det er viktig å handle raskt dersom en skal ha håp om å tilbake det levende livet langs Skagerrakskysten.

– Kanskje må vi imidlertid akseptere at livet i havet vil være redusert i bynære områder. Men for Skagerrak generelt bør det være mulig å få tareskogen tilbake. Da må vi imidlertid handle umiddelbart, selv om vi ikke har alle svarene, sier Moy.

Han viser til hvordan forskere i USA og Østen gjør forsøk med å plante ut tareplanter. Andre steder er det blitt forsøkt å sette ut kunstige rev for å tiltrekke seg liv.

– En samler nå også erfaringer med å sette av marine verneområder, for slik å skape blå lunger langs kysten, sier Moy.

Bytorsk

Å skape blå lunger kan være nødvendig også for å få fisken tilbake langs Østfold- og Vestfold-kysten. Her har nemlig forskerne knapt funnet torskeegg når de har kartlagt gyteområde for torsk. For resten av Skagerrak og i Hordaland er funnene noe bedre.

Etter at om lag halvparten av kystkommunene nå er kartlagt, er det i Trøndelag og i Troms at forskerne finner flest torskeegg. Dessuten har kartleggingen avdekket at torskens kjærlighetsliv blomstrer i Indre del av Oslofjorden.

– Vi finner en anstendig mengde med torskeegg i Oslos havnebasseng, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Sigurd Heiberg Espeland.

Han tror at én av forklaringene kan være at torskeeggene her er godt beskyttet mot å bli vasket av gårde med havstrømmene.

Nye spørsmål og forskningsutfordringer

Når kystkommuner på Sør- og Østlandet, Hordaland, Trondheim og Troms nå har fått kartlagt utbredelse og tilstand til 16 ulike naturtyper, sitter forskerne med mye ny og viktig kunnskap. Men kartleggingen har også reist nye spørsmål og forskningsutfordringer.

Forskerne har for eksempel ikke svaret på hvorfor kråkebollene fortsatt dominerer i lommer langs Trøndelagskysten, mens samme kyst generelt har fått tareskogen tilbake.

– Det er særlig i indre områder av Trøndelagskysten at vi finner lommer med nedbeitet tareskog, hvor kråkebollene fortsatt dominerer. Hvorfor klarer ikke tareskogen å komme tilbake her? Hvordan rekrutteres egentlig kråkeboller og hvordan sprer de seg langs kysten? undrer Trine Bekkby.

Også i forhold til bløtbunnsområdene i strandsonen har forskerne flere ubesvarte spørsmål. Mange av disse områdene er viktige raste-, hekke og overvintringsplasser for fugl. Men hvor viktig er det at flere slike bløtbunnsområder ligger i nærheten av hverandre? Og hvilken rolle spiller det at bløtbunnsområdene ligger i nærheten av tareskogs- og ålegrasområder, der fuglene finner mat?

– Vi vet for lite om denne dynamikken og trenger mer informasjon om hva nærheten til andre naturtyper gjør for verdien av et område, fastslår Bekkby.

Foregangskommunen Tvedestrand

For norsk forvaltning er kartleggingen viktig fordi det nå blir mulig å fatte vedtak basert på kunnskap om hvilke naturverdier som faktisk finnes under havoverflaten. Alle funn legges nemlig inn i Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbaser.

Kommer det en søknad om å bygge brygge, hytte i strandsonen eller sjøkabel, kan forvaltningen i kommunen se om tiltaket kommer i konflikt med for eksempel ei ålegraseng eller gytefelt for torsk.

Tvedestrand er en kommune hvor politikere og forvaltning tar mål av seg å være best på biologisk mangfold.

– Tvedestrand kommune skal være i forkant når det gjelder god forvaltning av kystsonen. Kunnskap om livet i havet sikrer god forvaltning, mener Tvedestrand-ordfører Jan Dukene.

Miljøvernrådgiver og plankonsulent i Tvedestrand kommune, Asbjørn Aanonsen, forklarer hvordan kunnskapen fra kartleggingsprogrammet brukes aktivt:

– Dersom byggeprosjekter kommer i konflikt med det marine miljøet, kan svaret bli nei eller at vi foreslår alternative løsninger, sier Aanonsen.

Ved å ta vare på det biologiske mangfoldet håper kommuneforvaltere og politikere å trekke flere folk til Tvedestrand.

– Vi vil bruke kartleggingen som en reklame for Tvedestrand og proklamere at fordi vi tar vare på de marine ressursene, er det mulig for folk å fiske hummer og torsk i skjærgården, sier Aanonsen.