Rett over bunnen er det plassert ut 14 lyttebøyer som med jevne mellomrom mottar data fra senderne.

Foreløpige resultat tyder på at det er tilgang på mat og hensyn til reproduksjon som er bestemmende for hvor krabbene oppholder seg.

Mindre bestemt av temperatur

Sist uke ble alle lyttebøyene tappet for data som skal analyseres.

Også i fjor ble det hentet data fra bøyene, og foreløpige resultat fra disse viser at sesongvandringene hos kongekrabben i Porsangerfjorden er mindre bestemt av temperatur enn hos krabbe som lever i de naturlige leveområdene.

- I områder der kongekrabbe er en naturlig del av dyrelivet, er det temperaturen som utløser vandringer mellom dypt og grunt vann. I Norge er kongekrabbe en introdusert art, og den er enda ikke tilpasset de nye miljøforholdene.

Det forteller Jan H. Sundet som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Variert oppførsel

Målet med forsøket er å finne ut hvor lenge kongekrabben oppholder seg på forskjellige dyp til ulike tider av året.

Dermed blir det mulig å evaluere hvilken påvirkning kongekrabben kan ha på planter og dyr i de områdene den etablerer seg.

Resultatene så langt viser at det er stor individuell variasjon både i oppførselen og hvor langt krabbene vandrer, men de er stort sett i bevegelse hele tiden og oppsøker områder som er gunstige med tanke på mattilgang og hensyn til reproduksjon.

Mister merkene

En utfordring med å merke skalldyr som kongekrabbe er at de skifter skall for å vokse. De akustiske senderne er festet på skallet, og blir dermed ubrukelige dersom krabben skifter skall i forsøksperioden.

- Store kongekrabber vokser mindre enn små krabber, det kan gjerne gå flere år mellom hvert skallskift. Derfor har vi prøvd å merke bare store individer slik at vi skal få signaler fra senderne lengst mulig, forteller Sundet.

Tidligere er det bare gjennomført ett tilsvarende merkeforsøk på kongekrabbe, da i Alaska.