Mye har endret seg i norsk havbruk de siste 30 årene. De første anleggene var små og lå på grunt vann med dårlig vannutskifting.

Anleggene førte til mye lokal forurensing, blant annet fra medisiner, kjemikalier, spillfôr og avføringsavfall som havnet i hauger på bunnen.

I dag er anleggene betydelig større, men samtidig plassert på dypt vann med god gjennomstrømming. Det er ikke uvanlig med dyp på flere hundre meter under merdene.

Størrelsen betyr noe

– Å flytte anleggene ut på dypet var en god idé, men nettopp fordi anleggene i dag er så store, vil noe av miljøgevinsten bli borte, sier Arne Ervik ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Han skal sammen med forskere fra Norsk institutt for vannforskning og Unifob AS finne ut hvordan økosystemet påvirkes av oppdrettsanlegg.

– Målet er å gi kunnskap om hvor anlegg bør plasseres for å være mest mulig bærekraftige i forhold til det lokale økosystemet, sier Ervik.

Det finnes allerede en del kunnskap om effektene, nå handler det om å kunne forstå og kvantifisere prosessene. Prosjektet er helt i startfasen, og spørsmålene er langt flere enn svarene.

– Hvor mye av spillfôret og avføringsavfallet havner på bunnen? Hvor mye føres bort med strømmen, og hvor havner det? Hvordan blir algeveksten i området påvirket? Hvor langt transporteres næringssaltene? Hva skjer i bunnsedimentene?

Vil finne tålegrensen

Et oppdrettsanlegg er et åpent system. Alt som havner i merdene, kan også påvirke miljøet rundt. Forurensing fra kjemikalier og medisiner er ikke et like stort problem som før, men anleggene slipper fremdeles ut store mengder næringsalter, spillfôr og avføringsavfall.

– Dette havner enten på bunnen, eller fraktes bort med strømmene. Ingenting blir borte, men vi vet ikke helt hvordan avfall og næringssalter påvirker miljøet og hvor mye slik forurensing økosystemet tåler, forklarer Ervik.

– Nå i startfasen henter vi blant annet opp bunnprøver fra store dyp for å undersøke nærmere hva som skjer i sedimentene under anleggene.

Bærekraftig forvaltning

Det overordnede målet med prosjektet er å gi et kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av den norske kysten.

– Ut fra kunnskap om hvordan oppdrettsanlegg påvirker økosystemet, kan vi lage beregninger for hvor stor belastning et område tåler, og hvor anleggene bør plasseres. Denne kunnskapen er ikke bare viktig for miljøet, men også for fisken i anleggene, sier Ervik.

– Et bærekraftig oppdrettsanlegg er et anlegg som gir minst mulig negativ påvirkning for økosystemet, og best mulige vekstforhold for fisken, fastslår Arne Ervik.