Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer
Lakselushunn med eggstrenger.

Varsko om lusemedisin

Dagens vurderinger av risikoen ved medisinbruk i havbruksnæringen fanger ikke opp langtidsvirkninger i tilstrekkelig grad, mener forskere.

12.10 2015 05:00

Havbruksnæring er en viktig industri for matproduksjon både nasjonalt og internasjonalt, og den har vokst betraktelig de siste årene.

Lakselus er en stor utfordring for næringen, og bruk av legemidler er ofte avgjørende i kampen mot disse parasittene.

Tre forskere fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) tar til orde for at dagens risikovurderinger av slike medisiner ikke er tilstrekkelige.

De mener at disse vurderingene bør suppleres av ytterligere forskning og dialog rundt hvordan virkningen av kjemikalier kan og skal vurderes, samt innføring av mer hensiktsmessige risikovurderingsstrategier enn de som er i bruk i dag. 

Miljøkonsekvenser

– Med stadig mer motstandsdyktig lakselus, og dermed mer aggressiv behandling av lusa, kan organismer som ikke er målet for behandlingen bli skadelidende, sier Niva-forsker Adam Lillicrap.

Medisiner som brukes i havbruksnæringen i dag, er strengt kontrollert med tillatelser utstedt på landsbasis. For å få en brukstillatelse, må søkeren oppfylle retningslinjer utviklet av International Cooperation on Harmonisation of Technical Requirements for Registration of Veterinary Medicinal Products (VICH).

VICH er et trepartssamarbeid mellom EU, Japan og USA som tar sikte på å harmonisere tekniske krav for registrering av veterinærprodukter.

– Selv om retningslinjene knyttet spesifikt til fare- og risikovurderinger for miljøet er relativt strenge, er de testene som kreves, ikke alltid relevante for spesifikke stoffer, Lillicrap.

Tre tiltak

Nærings- og fiskeridepartementet, Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening har alle erkjent utfordringene i havbruksnæringen og de potensielle miljøkonsekvensene bruk av veterinærmedisin fører til.

For å dempe konsekvensene havbruksnæringen har på miljøet i Norge, er følgende tre tiltak innført:

  • Helt eller delvis tilbaketrekning av konsesjonsgodkjenning på steder der problemene er størst.
  • Gjennomgang og oppfølging av interne systemer for lakselus og legemidler som brukes av industrien.
  • Økt tilsyn med bruken av legemidler.

– Åpenbart utilstrekkelig

Hvordan disse tiltakene vil bli gjennomført i praksis er foreløpig uklart. Det samme gjelder påvirkningen de vil ha på miljøet og risikovurderingen av legemidler.

– Det er vårt ansvar som miljøforskere til å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av kjemikalier, sier Lillicrap.

– Spørsmålet er om datagrunnlaget i dagens risikovurderinger er tilstrekkelig for legemidler som brukes i dagens havbruksnæring.


Niva-forskerne Adam Lillicrap og Ailbhe Macken mener dagens risikovurderinger av medisinbruk i havbruksnæringen ikke fanger opp langtidsvirkninger i tilstrekkelig grad.

Dagens standardiserte tester, både de akutte (opptil 96 timer) og de kroniske (opptil 28 dager), kan være tilstrekkelige for å vurdere miljøfarer for et stort antall stoffer.

– Men det er åpenbart ikke tilstrekkelig for stoffer som spesifikt påvirker visse organismer eller der farer ikke kan forutses basert på standardiserte tester alene, sier Lillicrap.

Han var blant forskerne bak en studie omtalt på forskning.no i mars i år, som viste at legemidler som brukes for å holde lakselus unna oppdrettsanleggene, kan ha større effekt enn antatt på andre arter.

– For å forbedre miljøsikkerheten rundt havbruksnæringen trengs ytterligere forskning, slår Lillicrap fast.

– En ny klassifiseringsordning for vurdering av hvor pålitelig data er – som omfatter også ikke-standardiserte tester – bør være berettiget i fremtiden.

Helhetlig tilnærming

Forskerne understreker at disse vurderingene ikke er ment å diskreditere nåværende risikovurderingspraksis eller kravene som er fastsatt i dagens reguleringsbestemmelser.

– Vi føler imidlertid at dette er et minimumskrav, sier Lillicrap.

Han mener det er nødvendig med en mer helhetlig tilnærming, som kanskje kan føre til en revisjon av VICH for å gjøre dette regelverket mer på linje med andre reguleringer. 

– Jeg vil si at hvilke typer tester som kreves, må vurderes fra enkeltsak til enkeltsak og være avhengig av den spesifikke virkningen av det spesifikke stoffet – og påvirkningen det har på den mest følsomme arten og livsstadiet til denne arten, sier Lillicrap.

Økte krav, men også økt sikkerhet

Dette kan riktignok føre til økte krav for å få brukstillatelser for veterinærmedisiner.

– Men målrettede metoder for visse grupper av stoffer vil til slutt gi bedre beskyttelse for miljøet enn flere vanlige og akutte økotoksikologiske data alene.

– For å nå dette målet, oppfordrer vi myndighetene og næringslivet til å søke veiledning, og til å engasjere seg i dialog om hvordan man skal vurdere stoffer mer hensiktsmessig, sier Lillicrap.

Referanse:

Lillicrap, Macken og Thomas: Recommendations for the inclusion of targeted testing to improve the regulatory environmental risk assessment of veterinary medicines used in aquaculture. Environment International, desember 2015, doi: 10.1016/j.envint.2015.07.019. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse