- Vi har laget flybilder av landskapet under vann. Slik informasjon er nyttig for både havbruks- og fiskerinæringen. Knyttet opp
mot biologisk kunnskap kan vi for eksempel velge ut områder som er spesielt gunstige for ulike oppdrettsanlegg, sier forsker og maringeolog Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Havbunnen ligger bokstavelig talt mer eller mindre i mørke. Nå har forskere funnet en bryter for å slå på lys: Målet er å være god på bunnen - i et bredt samarbeid mellom geologer, biologer og havforskere. Resultatet blir en større regional forståelse av hva som skjer i havet.

Stor nøyaktighet

Ved hjelp av ny og videreutviklet teknologi scannet forskerne i fjor høst havbunnen rundt Jøa og på Utvorda i Nord-Trøndelag.

- Målingene er detaljerte, de gir en nøyaktighet ned på én kvadratmeter, og vi kan i beste fall registrere høydeforskjeller i det undersjøiske terrenget på tre centimeter. Det betyr at vi kan oppdage ting på havbunnen som vi aldri har sett før, forteller Longva.

Landskapet på bunnen er fremstilt i fargerike, tredimensjonale video- og stillbilder, og ble første gang presentert under en konferanse om geodiversitet i kystsonen i februar. Her er ett eksempel på 3D-visualisering: Havbunn ved Jøa.

I kartleggingen er det brukt tre hovedmetoder: Tradisjonell seismikk, multistråle-ekkolodd og interferometrisk sonar som kan måle dybde og reflektivitet. Reflektiviteten forteller forskerne om hardheten på havbunnen, noe som igjen indikerer om det er fjell, grus, sand eller leire.

- I tillegg bruker vi et videokamera for å ta opp bilder av havbunnen. Dermed kan vi verifisere signalene, sier Longva.

Bærekraftig forvaltning

Han tenker seg blant annet en tråler på veg ut på fiskefeltet. På brua lyser et elektronisk fiskekart som gir skipperen evne til å tråle akkurat der torsken står, uten å ramme sårbare korallrev, gyteområder for andre arter, eller viktige skjellhabitater.

- Dette er virkelighet i Canada i dag, sier Longva.

- Og det kan like gjerne blir virkelighet her. Vi har tatt kvantesprang innenfor datateknologi.

Men den detaljerte kartleggingen av havbunnen er også kontroversiell. Med solid kunnskap om bunntyper, sedimenter, strøm og bølger, kan man i verste fall fiske havet tomt.

- Men vel så sannsynlig er det at vi på denne måten kan ta vare på og forvalte livet i sjøen på en bærekraftig måte, mener Oddvar Longva.

Tallenes tale er klar: Norge har 21 000 km kystlinje med en spesiell geografi. Vi er verdens største eksportør av fiskeprodukter. Havbruk utgjør i dag 40 prosent av fiskeeksporten, og kan på lengre sikt erstatte oljen som landets største eksportindustri. I dag opplever Norge en økning i oppdrett også av kamskjell, hummer og flatfisk.

- Naturlig nok gir de beste lokalitetene økonomisk gevinst og dermed press på kystsonen. Slik sett er det også nødvendig med bedre regional kartlegging og planlegging. Mer kunnskap gir en bedre og mer bærekraftig forvaltning av naturressursene i kystsonen, påpeker Oddvar Longva.

Rent og rikt hav

Sør for Jøa har forskerne blant annet avdekket en morenerygg som ble dannet under siste istid. Strømforhold og sammensetning av sedimentene indikerer at området kan være godt egnet til å anlegge et oppdrettsanlegg.

Prosjektet i Nord-Trøndelag er gjennomført i et samarbeid med Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag (HASUT) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Nå har NGU i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø, etablert begrepet Mareano, en marin arealdatabase for norske kyst og havområder. Samarbeidet foreslår å styrke havbunnskartleggingen av utvalgte områder i Lofoten og Barentshavet. Bakgrunnen er blant annet utbyggingen av gassfeltet Snøhvit.

- Et rent og rikt hav forutsetter solid kunnskap om forholdene i havet og på havbunnen. Det er nødvendig å fortsette kartleggingen av norske kyst- og havområder, fastslår programleder og forsker Terje Thorsnes ved NGU.