Vinteren 2006 hendte det noe dramatisk nordvest på Svalbard:

Brått strømmet enorme mengder varmt og salt vann inn i Kongsfjorden. En kombinasjon av spesielle vindforhold og havstrømmer førte til at atlanterhavsvann erstattet mye av det kalde arktiske vannet i den 26 kilometer lange fjordarmen. 

Konsekvensen ble rekordhøye vanntemperaturer og endringer i hele økosystemet. Denne endringen vedvarte vintrene 2007 og 2008, og sist vinter (2009) var Kongsfjorden fortsatt bare delvis islagt.  

En god porsjon flaks gjorde at Norges forskningsråd fra 2006 hadde bevilget penger til et stort forskningsprosjekt i nettopp Kongsfjorden: MariClim.

Et delprosjekt under MariClim var å studere de to sjøfuglartene krykkje og alkekonge. Nå fikk forskerne en unik mulighet til å undersøke hvordan fuglene reagerte på et varmere klima.

Endret meny

Med det varmere atlantiske vannet ble planktonartene i Kongsfjorden endret. Små atlantiske dyreplankton med lavere energiinnhold strømmet inn og erstattet de store og energirike arktiske dyreplanktonartene, som bare trives i kaldere vann.

Krill som kan nyttiggjøre seg mindre planteplankton (flagellater) fylte opp Kongsfjorden. Lodde, en pelagisk fisk som gjerne har krill på menyen, erstattet samtidig mye av polartorsken.

Både krykkje og alkekonge er avhengige av energirik mat for å kunne fø seg selv og ungene sine. Slik mat finnes det mye av i de næringsrike arktiske vannmassene.

Når vanntemperaturen i Kongsfjorden steg med flere grader, ble matfatet til både krykkja og alkekongen forandret.

Dette fikk konsekvenser for begge sjøfuglartene. Men på forskjellig vis.

Krykkje

Krykkje er en måkefugl som hekker i bratte fjellskrenter fra Portugal i sør til Svalbard i nord. At polartorsk ble erstattet av lodde, fikk ikke dramatiske konsekvenser verken for krykkja eller ungene dens.

Lodde er vanlig kost for krykkje i andre kolonier. Lodda inneholder – som polartorsken – store mengder fettstoffer. At lodda har fettet i musklene i stedet for i leveren som hos polartorsken, spiller mindre rolle for krykkja. 

Etter ekstremhendelsen vinteren 2006 brukte krykkjene lengre tid på næringssøket. Forskerne målte krykkjas energiforbruk, men kunne overrasket konstatere at den endrede menyen ikke førte til at fuglene brukte mer energi enn tidligere.

Med lodde i matfatet var ungevekst og ungeoverlevelse hos krykkje som i år med polartorsk som hovednæringskilde.

Alkekongen

Alkekonge lever bare i områdene rundt Arktis. Matfatet den forsyner seg av er ulikt krykkjas, siden alkekongen beiter lenger nede i næringskjeden. Store hoppekreps er en av favorittene.

Når store, energirike dyreplanktonarter ble erstattet av mindre plankton, med et energiinnhold som kan være 1/30 så stort, fikk det konsekvenser for den lille alkefuglen.

Utstyr som ble montert på alkekonger i Kongsfjorden registrerte at den i forskningsperioden fløy inntil 200 kilometer for å finne mat. Langturene ble brukt for å fete opp egen kropp.

I nærområdet konsentrerte foreldrene seg heller om å samle opp byttedyr i en strupepose og ta disse med tilbake til den enslige ungen som lå og ventet i steinura.

MariClim-forskeren Jorg Welcker viser i et doktorgradsarbeid fra Kongsfjorden at alkekongen er i stand til å reagere fleksibelt på klimarelaterte endringer i Svalbard-fjorden.

Han fant at alkekongen i høy grad tilpasser stoffskiftet og justerer energiforbruket sitt. Men alkekongens endrede energiforbruk er koblet til redusert overlevelse både for unger og voksne.

Tilsvarende målinger av energiinntak og energiforbruk hos krykkjer i Kongsfjorden viser at den ikke er i stand til det samme. Det virker som om stoffskifte hos krykkje er på et maksimalt nivå, med lite fleksibilitet til å justere denne ved endring av næringsgrunnlaget.

Påvirket ulikt

Den bråe klimaendringen i Kongsfjorden skapte en kjedereaksjon i matfatet.

Sjøfuglene befinner seg på toppen av næringskjeden og ble sterkt påvirket av endringene som skjedde på lavere trofiske nivåer. Når arktiske vannmasser med arktisk plankton ble redusert i omfang, fikk det konsekvenser for fuglene. 

– Endringer i mattilgangen i Kongsfjorden rammet først og fremst alkekongen. Krykkja klarte seg bedre med den nye tilførselen av lodde. Men fuglenes stoffskifte reagerte altså helt ulikt på endringene, konstaterer Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt og prosjektleder for MariClim.