Studier av hvordan miljøet blir påvirket av oljeutslipp er som oftest konsentrert om høyere organismer.

– Men de aller minste livsformene, mikroorganismene, kan også gi oss mye informasjon om helsetilstanden i ulike habitater, sier seniorforsker Kate Boccadoro ved International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Mikroorganismer, også kalt mikrober, er organismer som ikke kan sees med det blotte øyet. De finnes overalt, og har en fordel i at de er lett tilgjengelige, og dermed relativt enkle å få tak, forteller Boccadoro videre.

Naturlig nedbrytning

Mikrober er de viktigste bidragsyterne når naturen skal tilbake til sin opprinnelige tilstand, slik den var før forurensning. Det gjør de ved å bryte ned olje til CO2 og vann, samtidig som de bruker oljen som karbon- og energikilde i sin egen formeringsprosess.

Denne biologiske nedbrytningen skjer naturlig i miljøet. Boccadoro og kollegaene hennes ved IRIS Biomiljø forsker for å lære mer om effektiviteten i prosessen, og hvilke faktorer som kan hjelpe eller akselerere den naturlige nedbrytingen.

De vil også se på hvordan man kan bruke sammensetningen av mikrober og deres egenskaper til å finne ut og forutsi hvordan naturen vil håndtere forurensingen den er utsatt for.

Tidlig varsel

Hvis et miljø forurenses av en kjemisk forbindelse, vil den opprinnelige mikrobebestanden raskt endre seg.

 – Mens noen av artene ikke tåler kjemikaliene, vil andre formere seg, forteller IRIS-forskeren.

Disse endringene kan på sikt påvirke økosystemet i større skala. Å oppdage og overvåke endringene er viktig, fordi de reflekterer helsetilstanden i et økosystem både før og etter at organismer lengre oppe i næringskjeden er påvirket.

– Det er uvurderlig i forhold til å forstå utslippenes langtidsvirkninger på miljøet bedre, mener Boccadoro.

Laboratoriet på Mekjarvik utenfor Stavanger er fullt av vannprøver og sedimentprøver fra havbunnen.

– Vi studerer mikrobe-populasjonene i både sjøvann og sedimentprøver, og ser på hvordan disse populasjonene blir påvirket av oljeutslipp, sier Kate Boccadoro.

Reelle utslipp

Mens den ordinære forskningen ved IRIS Biomiljø bruker laboratorieforsøk til å simulere oljeforurensning, har forskerne nå fått muligheten til å benytte prøver fra det høyst reelle oljeutslippet i etterkant av “Full City”-havariet.

– Selv om vi også benytter prøver fra steder med kronisk oljeforurensning, slik som for eksempel havner, er det er verdifullt for oss å forske på vannprøver og sedimentprøver fra steder med ekte forurensning, sier forskeren.

På denne måten kan forskerne utvikle og teste mekanismer for overvåking (biosensing) og nedbryting på ekte forurensningsprøver.

Ved å få en bedre forståelse av hvordan mikroorganismene bryter ned oljekomponenter, ønsker forskerne å bidra til utvikling av nye verktøy til oppdagelse og håndtering av oljeutslipp.