Havforskingsinstituttet har fått inn fleire observasjonar av både brennmanet og glasmanet i hopetal på Sørvestlandet.

– Store manetmengder kan skyldast opphoping eller oppblomstring. Det er vanskeleg å seie om det er snakk om lokale fenomen, eller om det gjeld heile kysten, seier Tone Falkenhaug, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Følger vêr og vind

Det er nemleg slik at maneter kan dukke opp plutseleg og flekkvis. Som med maten deira, er manetene prisgitt vêr og vind når det gjeld kor dei ender opp.

Vind og straum kan dermed gi store opphopingar, særleg i bukter og bakevjer.

– Joda, dei kan svømme, men helst for å regulere kor djupt dei held seg, seier Falkenhaug.

Likar kaldt vatn

Manetene trivst eigentleg best i kaldare vatn. I fjor vår var det kraftig manet-oppblomstring langs kysten, men i den heite sommaren var det svært lite maneter.

– Frålandsvind fører kaldare vatn frå djupet opp i overflata. Då kan manetene plutseleg dukke opp langs badestrendene våre, forklarar Falkenhaug.

Men om vinteren og våren har vore god, kan det bli meir manet eitt år enn eit anna. I 2010 var det så store mengder at ferjer blei innstilte på Vestlandet. Dei tetta kjølesystemet til motoren.

Kan få manet-år

– Manetene lever fast på havbotnen om vinteren. Får dei tilgang på mykje mat og gode vekstforhold utover våren, multipliserer dei seg raskt. Det er livsstrategien, fortel havforskaren.

Manetene et dyreplankton som dei fangar med tentaklane sine.

– Tentaklane skyter ut små giftige harpunar, såkalla nesleceller, i byttedyret. Også glasmaneta har gift, men harpunane er ikkje sterke nok til å trenge gjennom huden vår, seier Falkenhaug.

Om du derimot får glasmanet på auga eller leppene, vil du kjenne at det svir. Har du blitt brent av ei brennmanet, finst det mange gode og dårlege råd.

FAKTA OM BRENNMANET

• Verdas største polyppdyr.
• Storleik: opptil to meter i diameter og 30 meter lange tråder
• Det er to artar i våre farvatn: Raud brennmanet er mest vanleg (langs hele norskekysten), blå brennmanet er litt sjeldnare (langs Sør- og Vestlandet)
• Driv helst med straumen, men kan svømme for å regulere djubd.
• På brenntrådane sit det nesleceller som kan lamme eller drepe dyreplankton og fiskelarvar. Desse svir i kontakt med hud.

(Foto: Havforskingsinstituttet)

Nei, ikkje tiss på

– Det mest kjende botemiddelet er vel tiss. Eg veit ikkje korleis den myta har oppstått, seier forskaren.

– Skyl med saltvatn. Då får du i alle fall vekk udetonerte nesleceller frå huden fortset ho.

«Osmotisk trykk» i ferskvatn vil derimot få giftcellene til å detonere. Då svir det meir.

Vanlegvis er ikkje maneter i Noreg farlege for folk. Skulle du få ein allergisk reaksjon, bør du kontakte lege, er forskarrådet.

Ønsker observasjonar

– Maneter er vanskelege å overvake nettopp fordi dei er ujamt fordelte og vanskelege å samle inn. Vi registrerer manet på forskingstokta våre, men vil gjerne ha observasjonar frå publikum langs kysten, seier Falkenhaug.

Ho ønsker seg bilde og eit anslag for kor mange maneter det er per kvadratmeter. Maneter med spesiell utsjånad som kan vere nye artar, er ho ekstra interessert i.

– Det kan vere med å fortelje om endringar i havet, seier ho.

På denne lenka kan du sende inn observasjonar. (Krev registrering)

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

Forskere fant hval med plast i magen allerede i 1971

Da sjømatforskerne ble matforgiftet av sin egen sjømat

Velkommen til hvalenes forunderlige verden