Biologenes rolle i Polarårsprosjektet IAOOS er blant annet å samle inn hoppekreps og måle mengden av alger i havet for å kartlegge karbonsyklusen i Framstredet.

- Vi ser blant annet på hvor mye karbondioksid som tas opp av algene og hvordan dette næringsgrunnlaget fordeles utover i næringsnettet til blant annet hoppekreps.

- Hvor mye blir mat til andre i økosystemet, hvor mye synker ned til dypet og hvor mye transporters videre ved hjelp av havstrømmer, spør Marit Reigstad.

Hun er biolog ved Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø og deltar i IAOOS-prosjektet.

CO2 forsvinner ikke

Alger kan bruke uorganisk karbon som CO2 som en energikilde sammen med sollyset. CO2 omdannes via fotosyntesen til organisk materiale som sukker.

- Dette er energien alle dyr i havet lever av: fra store hval til fisk og små dyreplankton, forteller Reigstad.

Samtidig som algene gjør karbondioksid om til organisk materiale, har eksempelvis dyr en prosess som heter respirasjon. Der forbrenner de dette organiske materialet og utskiller CO2.

- Det er en likevekt mellom mengden karbondioksid i lufta og i havet. Hvis alt det materialet som algene produserer forblir i de øvre vannmassene, og blir forbrukt og forbrent av andre i næringskjeden i vannlag som er i kontakt med atmosfæren, da blir vi ikke kvitt noe CO2, sier hun.

Olje og gass

Men dersom CO2 synker ned og føres med de dype havstrømmene kan det havne der hvor det ikke har kontakt med atmosfæren i tusenvis av år.

Dette betyr ikke at karbonet i dypet forsvinner, det bare sirkulerer med dyphavstrømmene, og de øvre vannlagene kan ta opp mer CO2 fra lufta i mellomtiden.

- Det som lagres over lang tid er det som synker ned og begraves på havbunnen. Det er opphavet til den oljen og gassen som vi brenner nå.

Det forunderlige Framstredet

Framstredet mellom Svalbard og Grønland er et nøkkelområde for overvåking av Golfstrømmen og returstrømmen fra Polhavet.

På grunn av is og havforhold er det et område det ikke er lett å forske på. I dette smale stredet kan man best observere varmt, relativt salt atlanterhavsvann som strømmer inn i Polhavet langs vestsiden av Spitsbergen.

Samtidig strømmer kaldt, relativt ferskt vann og sjøis ut fra Polhavet langs østkysten av Grønland.

Reflekterer klimaendringer

- Endringer i havtemperatur, saltholdighet og strømforholdene i Framstredet reflekterer globale klimaendringer og påvirker isforhold og vannsirkulasjon i Nord-Atlanteren og Polhavet, sier Reigstad.

Hvis det kommer varmere og mer atlanterhavsvann inn i Polhavet merker man det på økningen i strømhastighet i Framstredet.

- Og dersom issmeltingen øker i polhavet så merker man det på ferskvannstransporten ut i stredet, forteller Marit Reigstad