Nær 90 prosent av områdene Norge har råderett over, er dekket av hav. Disse arealene har vi kun hatt grovmaskede kart over, og knapt noen informasjon om landskapet som finnes der. Før nå.

De siste fire årene har forskere og fagfolk fra MAREANO-programmet kartlagt områder utenfor Lofoten, Vesterålen, Troms og i det sørlige Barentshavet.

Det omfatter biologisk, geologisk og topografisk kartlegging av havbunnen, og målet er å skaffe detaljert kunnskap om både naturverdier, næringspotensial og sårbarhet i områdene.

Nye kart

Partnerskapet mellom tre store faginstitusjoner og moderne teknologi har resultert i noe av den mest detaljerte kartleggingen av et havområde som er gjennomført på verdensbasis.

Det er laget kart over alt fra bunnsedimenter og bestandsutbredelse til naturtyper og forurensning. Fagfolkene har også gjort en rekke banebrytende oppdagelser. De har funnet 16 nye arter som enten aldri er beskrevet før, eller er nye i Norge.

I tillegg har de oppdaget flere hundre nye korallrev, og dokumentert landskap en tidligere knapt kjente til.

Til nå er et område på størrelse med Nordland og Troms fylker blitt dekket. Men det er bare starten.

Fortsatt venter 100 000 uoppdagede km² utenfor Lofoten og i Barentshavet. Dette inkluderer Nordland VI, området som har skapt strid om vern kontra oljeleting utenfor Lofoten-Vesterålen.

Spennende område

– Områdene utenfor Nordland og Troms er et av Norges mest spennende undersjøiske landskap.

Det slår forsker Terje Thorsnes fast. Han leder NGUs aktiviteter innen MAREANO-programmet, og er levende engasjert når han snakker om de undersjøiske oppdagelsene forskerne har gjort i havområdene.

Thorsnes forteller om flate sletter, dype daler, gjel, renner, holer og gigantiske ras og sier Bleiksdjupet utenfor Andøya bare er ett eksempel.

– Her er Norges kontinentalsokkel på sitt smaleste. Bleiksdjupet starter kun 10 kilometer utenfor kysten og stuper rett ned i dyphavet. Det er opptil 1000 meter dypt, noe som tilsvarer hele fire Jutulhogg oppå hverandre, forteller han.

Gjelet er ett av ti store og flere mindre gjel som skjærer seg inn i kontinentalskråninga utenfor Lofoten–Vesterålen–Troms. De er dokumenter med detaljerte dybdedata samlet inn av Statens kartverk Sjø (SKSD) og forteller, ifølge Thorsnes, en spennende historie om erosjon og store utrasninger.

– Livet i havet påvirkes også av de store gjelene og de spesielle strømningsforholdene de skaper, sier han, og henviser blant annet til at forskerne her finner sjøfugl med dyphavsfisk i magen.

Det er også i dette område de mange hvalsafariene arrangeres, noe som viser at geologien i et område legger premissene for biologien – og dermed faktisk også for næringsaktivitet.

Ny informasjon

SKSDs dybdedata gir også den første komplette oversikten over alle hendelser som har satt spor på havbunnsoverflaten. For geologene er oppdagelsen av mange nye ras, viktig kunnskap.

De har funnet opptil 100 meter høye rasblokker som dekker flere kvadratkilometer. Dette er spor som forteller om enorme krefter og en dramatisk historie.

Områdene utenfor Nordland og Troms er blitt prioritert i første fase av programmet. Årsaken er at disse områdene er regnet som særlig verdifulle og sårbare. Det er her fagfolkene har regnet med å finne de mest spesielle og verdifulle naturtypene og variasjoner i liv. Og de har altså ikke blitt skuffet.

– Kontinentalsokkelen utenfor Lofoten-Vesterålen-Troms er variert, med dype renner i veksling med store bankområder. Her veksler flate områder med grus- og morenerygger og dype renner. Rennene er gravd ut av isbreene, og noen av dem har kraftige strømmer og flere titalls meter høye sandbølger, forteller Thorsnes.

Han trekker også fram de rike forekomstene av korallrev.

Området Hola utenfor Vesterålen er et eksempel på det. Biologene fra Havforskningsinstituttet har dokumentert hele 330 korallrev her, noe som viser unike biologiske verdier på et relativt lite område. 

Gir bedre hjelpemiddel

De mange oppdagelsene har resultert i kart og 3D-modeller som gir et innblikk i et fascinerende og ukjent landskap.

Men kartmateriale er langt fra bare estetisk. De nye kartene har også viktige praktiske nytteverdier, og kan gi en bedre og mer helhetlig forvaltning av det marine miljøet i havområdene.

Kartleggingen har for eksempel vist at så godt som alt fiske foregår langs geologiske formasjoner på havbunnen. Fiskeflåten følger rygger, gjel og rev. Men fram til nå har de visst lite om stedene de fisker.

Nå sørger fagfolkene får at de også tilgang til detaljert kunnskap om dybde og bunnforhold gjennom de elektroniske kartplottesystemene.

Håpet er at kunnskapen skal gi dem bedre mulighet til å unngå store steiner og andre bunnformasjoner som kan skade fiskeredskapen, samtidig som de får vite hvor de sårbare korallrevene finnes – og dermed kan de lettere unngå selv å ødelegge sårbar natur under fisket.

I sum vil dette gi lavere drivstofforbruk, bedre ressursutnytting og mindre skader på havbunnen enn tidligere.

Også oljeindustrien vil ha nytte av de nye kartene siden steder med mange gjel og ras er dårlige områder for rørledninger og andre undersjøiske installasjoner.