Snarvei i næringskjeden

I forbindelse med et EU-prosjekt som studerer omsetting av fosfat i Middelhavet har en forskergruppe ved UiB oppdaget en ny mekanisme for planktonvekst. Funnet får stor oppmerksomhet i bladet Science.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Middelhavet er svært næringsfattig, og særlig den østre delen har lite fosfatinnhold. Det var derfor forventet at fosfat-tilsetting ville føre til stor algeoppblomstring.

Som en del av prosjektet Cycling of Phosphorus in the Mediterranean (CYCLOPS) slapp forskerne ut et tonn fosfat på et 16 kvadratmeter stort havområde sør for Kypros.

Resultatet ble slett ikke slik de trodde: Algemengden gikk ned i stedet for opp, og den økte næringen kom heller til syne som økt produksjon av bakterier, protozooer (éncellede dyr) og dyreplankton.

- Vi har oppdaget en slags snarvei i næringskjeden, ved at tilførselen av næring fører til større produksjon dyreplankton helt uten at mengden av planteplankton øker, forklarer Gro-Anita Fonnes Flaten, som har tatt doktorgraden på emnet og som er blant forfatterne av artikkelen i Science.

Førsteforfatter er professor Frede Thingstad ved Institutt for biologi.

To mulige årsaker

Science-artikkelen foreslår to mulige årsaker til det oppsiktsvekkende resultatet.

Den ene forklaringen kaller de en “bypass-mekanisme” der fosfatet ikke tas opp av alger, men av bakterier som så blir spist av protozooer og dyreplankton.

Den andre muligheten er en slags “tunnelling-mekanisme” der fosfatet raskt tas opp og lagres av planteplanktonet, noe som gjør dem til mer næringsrik kost for bakterier, protozooer og dyreplankton uten at de er blitt flere.

Mengden planteplankton vil dermed gå ned.

I Middelhavet kommer det næring til overflatelaget i form av støvstormer fra Sahara. I periodene mellom slike støvstormer kan man tenke seg at dyreplanktonet lagrer energi og nitrogen, slik at når fosfatet kommer med Sahara-støvet kan dyreplanktonet raskt starte eggproduksjon og andre fosfat-krevende prosesser.

- Hvis dette er riktig fungerer økosystemet i østre Middelhav vesensforskjellig fra det vi hittil har forestilt oss, sier Gro-Anita Fonnes Flaten.

Ingen enkel næringskjede

Forskergruppa i mikrobiell økologi ved Institutt for biologi studerer stoffomsetning i havet, med vekt på bakterier og éncellede alger. De har også tidligere vært i sentrum for internasjonal oppmerksomhet, blant annet da de påviste at havet var fullt av virus.

De bidro også sterkt til oppdagelsen av “den mikrobielle løkke” som er en betegnelse på at næringsstoffer ofte bare resirkuleres blant mikrobene i havet, uten å bli tilgjengelige for dyreplankton og deretter fisk.

Både den nyoppdagede “snarveien” og “den mikrobielle løkke” betyr at tanken om en enkel næringskjede fra næringsstoffer via planteplankton til dyreplankton og fisk må oppgis.

Les mer…

CYCLOPS

Powered by Labrador CMS