De synes best når du kommer kjørende med båt helt nær øya. Men å montere havstrømradarene på Slåtterøy i Vestland fylke har ikke vært helt enkelt.

– Vi har fraktet alt utstyret med en ribb-båt fra fastlandet og til øya. Deretter har vi klatret oppover bratte steinhellinger med tung last. Dette er en ubebodd øy som ikke er særlig tilgjengelig for turister eller andre interesserte, forteller oseanograf Martha Trodahl. 

En oseanograf jobber med å forstå fenomener i havet.

Hun og fire andre kolleger fra Meteorologisk institutt (MET) var første mannskap til å forberede og klargjøre før monteringen av mastene i oktober. 

De gravde grøfter i den skrinne jorda som strømrør ble lagt i. De boret dem fast med bolter over berg. Videre blandet de sement og støpte grunnmuren. I den skal radarene stå. Til slutt gjenopprettet de landskapet slik at avtrykket ble minst mulig på den vakre naturen rundt. 

– Det tok litt tid for å posisjonere fundamentene korrekt. Mellom de to senderantennene skulle det være 20 meters avstand og 60 meter fra sender til mottaker-antennen, forklarer Trodahl.

Viktig for beredskapen 

Kai Håkon Christensen er forsker ved Avdeling for hav og is på MET. Sammen med Kjetil Stiansen, avdelingsleder for drift av observasjonssystemer, har han ansvaret for plassering av radarene langs norskekysten. 

Christensen forteller at det er samspillet mellom radiosignaler og havbølger som måles. 

Og at havvarsler av høy kvalitet er avgjørende for beredskapen langs kysten.

– Vi henter inn ulike observasjoner for å skape et så riktig bilde som mulig av havets nåtilstand. Montering av radarene for havstrøm er det aller viktigste steget for å sikre at varslene holder høy kvalitet. Vi er derfor helt avhengige av et velutbygd observasjonsnettverk langs kysten, forklarer han. 

Gjenbruk og tilskudd

I tillegg til radaren ved Slåtterøy fyr finnes det fem andre tilsvarende langs kysten.

– Vi har en radar på Jomfruland i Vestfold og Telemark, en på Torungen fyr i Aust-Agder, en på Fedje i Hordaland og to i Troms og Finnmark: Fruholmen og Berlevåg, sier Christensen.

Han forteller at fire av disse er bygget opp av systemer som har vært plassert andre steder. De er donert av Norsk Oljevernforening (NOFO) og Kystverket, men at det nå er kommet friske midler fra NOFO som satte fart i arbeidet med å lage fire nye systemer. 

Radaren på Slåtterøy fyr er et resultat av dette, sammen med radaren på Fedje. Nå står Kråkenes og Alnes for tur.

– Vi får snart tilnærmet full dekning for kysten på Vestlandet, men vi behøver å bygge ut videre i både sør og nord for å få full dekning på landsbasis.

Viser havstrømmene ved overflaten

Oljesøl, søk etter savnede, skipsdrift ved motorhavari og spredning av giftige alger. Dette er ulike eksempler der radarobservasjonene kan ha en vesentlig verdi for både næringsutøvere og allmennheten. 

– Radarene gir kontinuerlig oppdaterte kart over havstrømmene ved overflaten. Så kombinerer modellene våre dette med satellittdata og målinger tatt direkte i havet i de daglige havvarslene, forklarer Christensen. 

God planlegging, hardt arbeid

Mai har blitt til oktober. Nytt mannskap har dratt til Slåtterøy fyr. Blant dem er Gabriel Fuentes fra produsenten Codar i California. Sammen med Baard Meldal-Johnsen og Terje Borge fra MET skal han sørge for å heise, koble til og kalibrere mastene slik at de kan begynne å motta signaler.

– Vi var litt spente på forholdene, særlig vinden, men været holdt seg ganske bra. Vi hadde planlagt godt og møtte ikke på noen uventede utfordringer, forteller Baard Meldal-Johnsen.

På grunn av kupert trasé var det krevende både fysisk og tidsmessig å flytte utstyr mellom kaia, huset, maskinhuset og antennene.

– Første senderantenne ble reist onsdag 4. oktober, to dager etter ankomst. Andre senderantenne og mottakerantenna dagen etterpå. 

En uke etter ankomst var begge radarene ferdig montert og i operativ drift.

Mangler overvåkning i sør og i nord

Selv om radarene rager høyt over bakken, er det lite inngrep i naturen rundt. Men det trengs tilgang til strøm og tillatelse fra kommune og grunneier, forteller Kai Håkon Christensen:

– Installasjonene er små sammenlignet med mye annet som vi har. Det er et enkelt system som blir brukt til kompleks overvåking. Vi søker nå nye midler gjennom Forskningsrådets infrastrukturprogram til fem nye systemer. Om søknaden bli innvilget vil vi være godt på vei mot et landsdekkende nettverk.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.