Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
En bretunge er koblet fra kildeområdet sitt på grunn av isfortynning.(Foto: Bethan Davies)
Isbreene smelter raskere enn vi trodde
Smeltingen av isbreer har akselerert. Den kan nå et uopprettelig vippepunkt tidligere enn før antatt. Det viser funn fra Alaska som forskerne mener at kan overføres til Norge.
Tapet av isbreer på Juneau-platået har økt drastisk siden år 2010. Dette platået strekker seg mellom Alaska i USA og Britisk Columbia i Canada.
NGU-forsker Jacob Bendle har forsket på isbreene på platået sammen med kolleger fra Storbritannia, USA og Østerrike.
Det store, flate, øvre platået er sårbart for rask smelting når klimaet varmes opp. NGU-forsker Jacob Bendle (innfelt) har deltatt i studien.(Foto: Bethan Davies og NGU)
Tilbake til 1770
Forskerteamet undersøkte opptegnelser som går tilbake til år 1770. Der fant de tre distinkte perioder hvor volumet av is på platået endret seg.
Tapet av isbrevolum var ganske konstant fra 1770 til 1979. Da mistet isbreene mellom 0,65 og 1,01 kubikkilometer is hvert år. Mellom 1979 og 2010 økte dette til 3,08-3,72 kubikkilometer per år.
Mellom 2010 og 2020 var det en markant akselerasjon. Hastigheten på istapet doblet seg og nådde 5,91 kubikkilometer per år.
Forskerne fant at ut isbreene ble redusert fem ganger raskere hvert år fra 2015 til 2019 enn de ble i perioden 1948–1979.
En fjerdedel av isen er borte
Totalt mistet isbreene på Juneau-platået nesten en fjerdedel av det opprinnelige isvolumet mellom 1770 og 2020.
I tillegg til at isbreene er blitt tynnere, blir de også mer fragmenterte. Forskerteamet kartla en drastisk økning i oppdeling av isen, der de nedre delene av en isbre blir separert fra de øvre delene.
Alle breene som ble kartlagt i 2019, har trukket seg tilbake sammenliknet med posisjonen i 1880. 108 isbreer har forsvunnet helt.
Berggrunn i høyden er blitt eksponert på grunn av fortynning og tilbaketrekning av is.(Foto: Bethan Davies)
– Svært bekymringsfullt
Prosjektlederen, førsteamanuensis Bethan Davies ved Newcastle University i Storbritannia, er bekymret over hvor raskt denne utviklingen går.
– Slike flate isområder er spesielt sårbare for akselerert smelting når klimaet varmes opp, sier hun i en pressemelding fra Newcastle University.
– Bortfallet av is skjer over hele overflaten. Det betyr at et mye større område blir påvirket, sier hun.
– I tillegg kan ikke flate iskapper trekke seg tilbake til høyere høyder og finne en ny likevekt. Mens isbreen fortsetter å tynnes på Juneau-platået, og isen trekker seg tilbake til lavere nivåer med varmere luft, er det sannsynlig at tilbaketrekkingsprosessene kan presse isbreer forbi et vippepunkt og inn i en uopprettelig tilbakegang, forklarer Davies.
Får havnivået til å stige
Alaska inneholder noen av verdens største områder med is på fjellplatåer. Smeltingen her er en betydelig bidragsyter til dagens havnivåstigning. Forskerne mener at prosessene de har observert i Juneau, sannsynligvis vil påvirke lignende områder andre steder i verden, inkludert i Norge.
Annonse
– Prosessene kan være viktige for norske isbreer med flate platåer i øvre deler, sier forsker Jacob Bendle ved NGU. Han trekker frem Svartisen og Hardangerjøkulen som eksempler. – Slike isbreer er sannsynligvis sårbare for rask smelting når klimaet varmes opp i høyden, ifølge Bendle.
Teamet mener at prognosene for Juneau-området må oppdateres for å gjenspeile funnene i studien. Prognosene antyder ikke at isvolumtapet vil akselerere før etter 2070.
– Dette arbeidet har vist at ulike prosesser kan akselerere smeltingen, sier Bethan Davies.
– De nåværende prognosene kan være for små og undervurdere isavsmeltingen i fremtiden.
Illustrasjonen viser hvordan isbreflaten har krympet i deler av Juneau-feltet på 1900- og 2000-tallet. Årlig endring i høyden på breflatene i meter 1948–1979, 1979–2000, 2000–2010 og 2010–2020. De røde områdene viser isavsmeltingen, og de blå områdene viser isøkning. De gule prikkene viser områder der bretunger har løsnet fra det øvre platået på grunn av isfortynning.
Lange linjer
Teamet brukte en kombinasjon av historiske isbrearkiv, luftfotografier fra 1900-tallet og satellittbilder for å sette sammen det omfattende bildet av endringene de siste 250 årene. De har også gjort geomorfologisk kartlegging under feltarbeid i 2022.
– Det var virkelig spennende å sette sammen tusenvis av arkiverte luftfotografier for å trekke ut høydeinformasjon. Det sier forsker Robert McNabb, som foreleser i fjernmåling ved Ulster University, i en pressemelding.
– Dette ga oss et virkelig detaljert innblikk i isdekkets utvikling. Å sette sammen dette arkivet med fotografier, samlet for 70 og 50 år siden, var litt som å løse verdens vanskeligste puslespill. Men kvaliteten på bildene gjorde at vi kunne rekonstruere isdekkets høyde for første gang, sier han.
– Lange arkiver som dette er en utrolig verdifull ressurs. De gir oss en mye bedre forståelse av tersklene for akselererende endringer, slik vi har sett på Juneau-platået, sier McNabb.
