Ved havgapet i Austevoll kommune utenfor Bergen har Havforskningsinstituttet en forskningsstasjon.

I bassenger der lever det digre kveiter, ål og hummer. Laks svømmer i nye forsøksmerder utenfor. 

I en av bygningene er det blåskjell. Her har Shelby Clarke og kolleger satt opp et finurlig eksperiment for å teste tålegrensene til muslingene. 

– Vi vet at muslinger som lever nært sin øvre temperaturgrense, kanskje ikke vil gjøre det så bra under hetebølger, sier Clarke. 

les også

Enorm algevekst i havene: Derfor er mer mat til fiskene dårlige nyheter

– Vi har allerede sett hendelser med massedød, for eksempel i Canada, sier hun. 

Blåskjellene ble stekt av sola

I 2021 døde millioner av blåskjell i Canada under en hetebølge, rapporterte CNN. 

Blåskjellene ble stekt når det var lavvann og de ble utsatt for direkte sol. Men også økt temperatur i vannet har potensial til å påvirke blåskjell. Dette er noe Clarke undersøker. 

Hun er fra Canada og er gjesteforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Måler hvor mange som dør 

Innenfor døren er det varmt og fuktig. Sjøvann pumpes inn og fordeles i tanker med vann. Det støyer fra tekniske installasjoner. 

I rader med små bassenger ligger det blåskjell som får kjenne på vanlige temperaturer eller fremtidens hetebølger i havet. 

De huses i vann som er enten er 15, 20, 25 eller 30 grader. Ellers er alt likt. 

Shelby Clarke plukker opp en klase med blåskjell. I disse tankene måler hun død, forklarer hun.

– Jeg ser på hvor raskt muslingene dør på forskjellig temperatur.  

Hun har allerede fjernet svinnet for dagen. De som bukker under, måles, fryses ned og tas prøver av. 

– Jo høyere temperatur, jo mer stressende

Clarke ser allerede at vanntemperaturen har en påvirkning på blåskjellene. 

– Ved 20 grader ser vi nærmest ingen dødelighet. Men på 25 og 30 grader ser vi mer dødelighet. 

– Jo høyere temperatur, jo mer stressende er det for muslingene. 

Noen av blåskjellene er plukket rett utenfor stasjonen. En annen gruppe kommer fra et kystområde i nærheten der det naturlig er varmere vann. 

– Vi vil finne ut om blåskjellene fra det varmere vannet overlever lenger enn blåskjellene fra det kaldere vannet når de utsettes for økende temperatur. 

Ideen bak er at de som er fra et område med høyere temperatur, kan være genetisk tilpasset og bedre i stand til å håndtere varmen, forteller Clarke. 

Eksperimentet er fremdeles underveis, men så langt ser det ut til at denne antagelsen stemmer. 

– De foreløpige resultatene jeg har sett, viser at det er en forskjell i overlevelse. 

Lukker seg igjen

Clarke har også et annet triks for å studere hvordan muslingene reagerer. Hun holder frem en musling som har fått installert en liten magnet og sensor på skallet. 

Den måler når muslingen klapper igjen eller gaper. 

– Dette kan gi mye data om adferden til blåskjellene. Dette er relevant fordi når muslingen er lukket, så spiser den ikke og puster ikke. Dette kan påvirke veksten. 

Når de er lukket over lengre tid, betyr det at de ikke er fornøyde. Alt annet enn temperatur er likt og ideelt for muslingene. Så når de kniper igjen over lengre tid, er det på grunn av varmen.  

På en skjerm vises søyler som forteller hvor mange muslinger som er åpne eller lukket. 

Clarke tar hånden ned i tankene og tar på blåskjellene. Da klapper de igjen for å beskytte seg. Det registeres på skjermen i sanntid. 

Endringer

Øivind Strand er forsker ved Havforskningsinstituttet og leder instituttets satsning på lavtrofisk akvakultur, som er arter som ligger lavt i næringskjeden. 

Satsningen omfatter prosjektet til Shelby Clarke. Strand er ellers ikke involvert i studien. 

Han mener at prosjektet bidrar med nyttig kunnskap. Strand sier at det er eksempler på endringer i forekomsten av blåskjell hvor temperatur og klimaendringer kan være en faktor.

– Det tydeligste eksempelet er kanskje at man har fått blåskjell på Svalbard igjen. Vi vet at det har vært blåskjell på Svalbard i tidligere tider. De har kommet tilbake.

– På Østkysten av USA har blåskjellbestandene flyttet seg nordover. Det er mange tegn som tyder på at det skjer noe. Da er den forskningen som Shelby gjør, det se hvordan blåskjell fra ulikt opphav responderer på høyere temperatur, viktig.

Overvåkning i Norge 

I Norge har Havforskningsinstituttet startet et overvåkningsprogram for naturlige blåskjellforekomster. 

– Bakgrunnen var at vi over flere år fikk rapporter om at folk opplevde at blåskjellene var borte, spesielt på Sørlandet og i Oslofjorden. Spørsmålet er om det er en endring i de naturlige bestandene.

En rekke faktorer kan spille inn. 

– For eksempel opplever folk i Oslofjorden at de ikke finner blåskjell der de tidligere plukket dem for å spise, sier Strand.

– Det kan godt hende. Sannsynligvis er det fordi blåskjellene ikke vokser opp, de blir spist. Vi ser at rekrutteringen er veldig god, men de blir rett og slett spist.

Puster mindre

For virkelig å få et overblikk over hvordan blåskjellene reagerer, har Shelby Clarke også satt opp eksperimenter som viser hvor mye blåskjellene puster og spiser. 

Langs den ene veggen ligger det muslinger med små lommer med vann fulle av oksygen. Clarke kan skru av gjennomstrømningen slik at blåskjellene blir liggende i det samme vannet over tid. 

Da kan hun måle hvordan nivået av oksygen endrer seg og slik se hvor mye blåskjellene puster. 

Hun tester hvordan blåskjellene fra begge kilder reagerer på ulik temperatur. 

– På lav temperatur puster de ikke så mye. Når du øker temperaturen, så øker pustingen opp til det når en optimal temperatur. 

Når temperaturen blir høyere enn det, puster de mindre igjen. Grafen vil antagelig bli seende ut som en bue. 

– Vi må vente og se om det er det dataene faktisk viser, men i teorien er det hva vi tror de vil vise. 

Hetebølger kan påvirke 

I det siste eksperimentet måler Clarke hvor mye blåskjellene spiser. Et automatisk system tar prøver av vannet og sender det til en maskin som teller partikler i vannet. 

– Vi mater dem med alger, tre typer planteplankton.

Vann fra beholdere uten blåskjell sammenlignes med vann fra beholdere der det bor blåskjell. Clarke ser på hvordan temperatur påvirker matlysten. 

Så langt tyder de foreløpige dataene på at blåskjellene fra den kalde kilden spiser mer på lave temperaturer, mens de fra kilden med varmere vann spiser mer på høyere temperaturer. 

Clarke oppsummerer hva forskningen tyder på så langt. 

– Hetebølger har potensial til å påvirke blåskjell i fremtiden. 

Den økte temperaturen under hetebølger kan påvirke pusting, spising og overlevelse negativt, sier hun. Dette kan ha økologiske og økonomiske effekter. 

– Alvorlighetsgraden av en hetebølge har også implikasjoner på ytelsen til blåskjell, der ytelsen avtar med økende temperatur. De presterer dårligere ved 30 grader enn 25. 

Oppdrett og forvaltning 

Clarke sier at kunnskapen fra eksperimentene kan være til nytte på flere felt. 

Dataene kan brukes av forskere som vil modellere hva slags effekt klimaendringer vil få langs kysten. 

De kan være til nytte innen forvaltning og innen oppdrett av blåskjell. 

– Under fremtidige klimascenarioer kan responsen, veksten og produksjonen av blåskjell være forskjellig hvis de blir presset til å leve i temperaturer som ikke er ideelle for dem. 

En av tankene med forsøket er også å finne ut om noen blåskjell er mer tolerante for høyere temperatur enn andre. Blåskjell som er motstandsdyktige, kan brukes i avlsbestander innen oppdrettsindustri når havtemperaturen stiger. 

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forsker: Ikke holdepunkter for at østers overtar for blåskjellene

les også

Tusenvis av blåskjell døde av varme på strand i New Zealand