Det skyller inn over de hvite sandstrendene, lukter fælt og gjør paradis til illeluktende hauger av tang. Veldig mye tang.

Verdenshavene er fullt av planteplankton og tang – alger – som aldri før. Særlig langs kysten av Danmark.

Nye oversikter viser en klar stigning i oppblomstringen av alger, og det betyr rekordmye mat til fiskene.

Du forestiller deg kanskje at det er bra, men det er tvert imot dårlige nyheter.

Er det for mange alger, råtner de, og forråtnelsesprosessen ender med å ta så mye oksygen fra havet at det dreper fiskene.

– Vi har verdensrekord i næringsstoffer i havet fordi vi har et ekstremt intensivt landbruk, og havområdene våre er mer følsomme enn andre, sier Stiig Markager. Han er professor ved Aarhus Universitet og har i flere tiår forsket på vannmiljø.

– Det er nesten ikke fisk igjen i danske farvann. Torskefangsten er så lav at sportsfiskerne bare får fange én om dagen, så det er jo sørgelig, sier professoren.

Planktonparadokset: Fiskemat og fiskedød

Utspillet fra professoren kommer etter en ny studie publisert i tidsskriftet Nature, som viser at mengden planteplankton har steget klart gjennom de siste 20 årene.

Når mengden planteplankton og tang øker, skyldes det at mennesker over hele verden, og særlig i Danmark, slipper ut mer nitrogen fra landbruk, melder Markager.

Han peker på at utslippene fra dansk landbruk sank litt i noen år, men er nå på vei opp.

Klimaendringer gjør det verre

Det kan være flere årsaker til mer alger og tang i havet, ifølge den nye forskningen.

På de nordligste breddegradene spiller økt havtemperatur en rolle, påpeker forskerne. Men klimaendringer kan også påvirke på andre måter, påpeker førsteamanuensis emeritus Jens Borum.

– Noen steder betyr det mer næringsstoffer fordi mer regn skyller mer næringsstoff ut i vannet. Men andre steder fører det til tørke og da er det mindre næringsstoffer som kommer ut i havet, forklarer Borum, som arbeider ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet.

Borum peker på at global oppvarming får isen i Arktis til å smelte og dermed kan sollys trenge ned til plantene i havet.

Høyere temperaturer endrer også havstrømmene, som kan få mer næringsrikt vann fra dypet til å strømme opp mot overflaten.

Stiig Markager er enig i at det er en av mange mulige forklaringer.

– Jeg er imidlertid skeptisk til at økende temperaturer er avgjørende. Men det er andre mekanismer som kan tilføre flere næringsstoffer til havoverflate, der planteplankton lever, sier han.

Selv om klimaendringer vil endre for eksempel mengden nedbør, er det ifølge Markager nitrogenutslippene som er hovedproblemet.

– Over 20–30 år vil mer regn gi mer nitrogen i havet, men til syvende og sist er det avhengig av hvor mye nitrogen det er i jorden, og hvor store arealer vi dyrker opp, sier Markager.

Algene har blitt oppdaget fra verdensrommet

Forskerne som står bak den nye studien, har registrert oppblomstringen av planteplankton, også kalt fytoplankton, gjennom satellittbilder fra verdensrommet.

Ved hjelp av om lag 760 000 bilder fra Nasa-satellitten «Aqua» har forskere fra kinesiske, amerikanske og kanadiske universiteter identifisert mønstre i algeoppblomstringen i kystnære områder mellom 2003 og 2020.

Bildene viser at oppblomstringen av kystnær planteplankton globalt sett har steget de siste 20 årene.

Algene opptrer på et areal som siden 2003 er utvidet med 3,97 millioner kvadratkilometer, noe som svarer til en stigning på 13,2 prosent.

I noen land har det kommet mer planteplankton, mens det i andre har kommet mindre. Men antallet land som har betydelig oppblomstring ved kysten, har steget. Det er særlig økt vekst sørvest for Afrika og sørøst for Sør-Amerika.

Likevel har resultatene fra den internasjonale studien om plankton betydning for Danmark, mener Markager:

– Det bekrefter det bildet vi kjenner. Jeg har jobbet med dette i de siste 25 årene. Fra 1990-årene og fram til 2010 hadde vi en positiv utvikling – mindre utslipp av næringsstoffer – men senere har det vært enten det samme eller økende, sier han.

CNNs innslag fra mars 2023 om meldingen om tang på vei mot USA og Karibia.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les fra Havforskningsinstituttet

Mørkere vann langs norskekysten gir manetene et fortrinn

les også

Det er overraskende livlig under denne isbremmen i Antarktis