Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Tore svømmer store deler av Hardangerfjorden for å kartlegge blåskjell
Forskere har lenge fått meldinger om færre blåskjell flere steder langs Norskekysten. De har utviklet en enkel metode for å kartlegge blåskjellbestanden.
Det har lenge kommet inn observasjoner om at blåskjellene forsvinner. Nå har forskerne Tore Strohmeier og Øivind Strand begynt arbeidet med en metode for å kartlegge bestanden.
Først ut er Hardangerfjorden.
– Allerede nå kan vi komme med en gladnyhet: Det er store forekomster av blåskjell i Hardangerfjorden. Det har rett og slett vært vanskelig å finne steder hvor det ikke er blåskjell, sier Strohmeier.
Enkel, men effektiv metode
For å kartlegge bestanden har forskerne gått for en enkel, men effektiv metode. Når det er lavvann, kjører de langs fjæresteinene med båt. Når vannet er litt høyere, kartlegger de bestanden ved overflatesvømming.
– På én time med svømming har vi kartlagt cirka to til tre kilometer med kystlinje. Med båt kan vi selvfølgelig gjøre dette litt fortere, forklarer Strohmeier.
Bestanden kartlegges i tre kategorier: et kontinuerlig belte av blåskjell, delvis forekomst av blåskjell og ingen blåskjell.
– Det er en enkel metode, men vi tror det er en god metode som kan fange opp om bestanden endrer seg, fortsetter forskeren.
Overvåkingen vil ta flere år
Når selve kartleggingen starter til neste år, har de to blåskjellforskerne vektlagt steder hvor de har mottatt flest rapporter om at blåskjellene forsvinner.
– Selve overvåkingen vil ta flere år. Det er naturlig store variasjoner i forekomstene av blåskjell langs kysten, og vi må se dette i lengre perspektiver, sier Strand.
Alt fra rovdyr, klima, fødetilgang og sykdom, til rekruttering av nye skjell virker inn på naturlige svingninger i bestanden. Det er en av grunnene til at forskerne er avhengige av en metode som kan gå over lang tid.
– At vi i tillegg får inn mye meldinger med observasjoner om at de både forsvinner og etablerer seg, sier oss at blåskjellene er viktige. Ikke bare som en ressurs, men også kulturelt langs kysten, forklarer Strand.
Har flere hypoteser klare
I første omgang skal forskerne samle inn data om selve bestanden. Å forklare resultatene blir en langt større oppgave.
– Om det viser seg at blåskjellene faktisk forsvinner langs kysten, har vi en del hypoteser og mulige forklaringer vi vil se nærmere på. Selve bildet er sammensatt, og svaret på endringene i bestanden i et område betyr ikke nødvendigvis at det er samme grunn til endringer et annet sted, forklarer Strand og legger til:
– I Oslofjorden er det for eksempel rapportert om reduserte forekomster av torsk. Dette gjør at bestanden av leppefisk har økt, og de er veldig glade i blåskjell.
En nøkkelart i økosystemet
Annonse
En av grunnene til at det er viktig å finne ut om det skjer endringer i bestanden, er skjellenes nøkkelrolle i økosystemet langs norskekysten. Blåskjell er en matkilde for en rekke dyr og er en viktig matressurs ikke bare i Norge, men på verdensbasis.
– Forsvinner skjellene, forsvinner også en viktig del av matfatet for mange arter. Om det viser seg at dette skjer, har vi all grunn til å være bekymret, sier Strohmeier.
Han får støtte av Strand, som samtidig påpeker at det ikke bare er i Norge det er rapportert mulige endringer. Også andre land i Europa og Nord-Amerika har rapporter om endringer i bestanden.
Om blåskjellbestanden er i endring, blir det neste for forskerne å forklare hvorfor dette skjer.
Om blåskjell
Latinsk navn: Mytilus edulis Familie: Mytilidae Levetid: 20 år eller mer Størrelse: Opptil 10 centimeter lengde Leveområde: Blåskjell er utbredt i hele nordlige Atlanterhavet, langs hele Norskekysten. Hovedsakelig i tidevannsonen festet til stein eller annet fast underlag med sterke, elastiske byssustråder. Gytetid: Hovedsakelig i sommerhalvåret Føde: Plante- og dyreplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale