Havforskningsinstituttet har et prosjekt gående med overvåking av blåskjellbestanden etter at de har fått mange bekymringsmeldinger om at blåskjell forsvinner langs norskekysten.
(Foto: Vidar Ruud/NTB)
Forsker: Ikke holdepunkter for at østers overtar for blåskjellene
Forskere trenger mer data for å se om blåskjellbestanden synker, men mener at østers ikke ser ut til å være ødeleggende.
For mange nordmenn er blåskjell sommermat og plukking av skjellene en sommeraktivitet, og en del er opptatt av om bestanden synker eller ikke.
Havforskningsinstituttet har fått meldinger om at blåskjell har forsvunnet flere steder. De har også fått meldinger om at blåskjellene har kommet tilbake.
– De 10–15 siste årene har vi fått meldinger fra folk om at blåskjell forsvinner på steder der folk plukker. Det har også kommet meldinger om at blåskjellene har kommet tilbake, sier forsker Tore Strohmeier ved Havforskningsinstituttet.
– De alle fleste meldingene om at blåskjell forsvinner, har kommet fra Sør- og Sør-Øst Norge, sier Strohmeier til NTB.
Østers ikke ødeleggende for blåskjell
De siste årene har blåskjellene fått følge av en annen type skjell, nemlig østers, som har blitt vanligere og vanligere.
Strohmeier sier at det finnes mye østers i Indre Oslofjord, og at de ofte eksisterer på mange av de samme stedene som blåskjellene. Han forteller at østers ikke er ødeleggende for blåskjellene.
– Det er ikke noe holdepunkt for at østersen tar over for blåskjellene, sier Strohmeier.
Havforskningsinstituttet har et prosjekt gående med overvåking av blåskjellbestanden etter at de har fått mange bekymringsmeldinger om at blåskjell forsvinner langs norskekysten.
Trenger mer data
– Vi i Havforskningsinstituttet har et prosjekt gående med overvåking av blåskjellbestanden. Områdene som overvåkes, er fra Indre Oslofjord til Hvaler og Tønsberg. Fra Tvedestrand til Lillesand, fra Hardangerfjorden, Selbjørn, og rundt Tromsø, sier Strohmeier til NTB.
På grunn av at det er lite historisk data rundt blåskjellbestanden, er det vanskelig å si om bestanden er i endring.
– Det betyr at vi trenger en del år med overvåking for å finne ut av hvor mye bestanden varierer, sier Strohmeier.
– Det overordnede målet er å se om bestanden er i endring og hvor mye den er i endring. Hvis vi ser endring, spesielt hvis den er nedadgående, vil vi finne ut hva som er årsaken, forteller Strohmeier.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?