Hovedmålet med distriktskvota er at fiskebruk i utsatte strøk skal få mer torsk på høsten. Dette skal bidra til å sikre sysselsetting i disse områdene.

Torsken skal i utgangspunktet leveres fersk, og de anleggene som kjøper må også bearbeide råstoffet.

Ordningen har vært omdiskutert og flere representanter fra fiskerinæringa har ment at hele prosjektet burde vært avvikla. Nofima (blant annet tidligere Fiskeriforskning) har fulgt ordninga tett.

Hva styrer fisket?

Erfaringene viser at fiskets gang er vanskelig å endre. Det er først og fremst styrt av tilgjengelighet, vær og fangstøkonomi.

Det beste virkemidlet for å flytte uttaket fra vinter til høst er dårlig vær og tilgjengelighet på vinteren kombinert med lave fiskepriser. I 2007 var situasjonen ikke slik.

Været var godt, mye fin torsk var lett tilgjengelig nært kysten samtidig som torskeprisene var eventyrlige.

I tillegg hadde mange av de fartøyene som var best skikket for et høstfiske etter torsk sildekvoter som skulle tas på høsten.

- Når vær, tilgjengelighet, torskepris og fortjenesten i alternativ drift er slik, blir vinterfisket etter torsk stort, sier forsker Øystein Hermansen ved Nofima.

Mer populær

- En av de store forskjellene mellom 2006 og 2007 var at betydelig flere fartøy deltok i 2007, sier Hermansen.

I 2007 var tilgjengeligheten og været bedre på vinteren, og de minste båtene tok sine ordinære kvoter tidlig på året. Dermed økte interessen for distriktskvota.

Fartøyene fikk i løpet av høsten økt kvotene, flere fartøy ble sluppet inn i fisket og områdegrensene ble opphevet.

I utgangspunktet var det ikke lov å fryse torsken om bord, men til slutt fikk frysetrålerne aksept for at deler av distriktskvoten kunne fryses der.

Liten effekt

Til tross for at ordninga var populær hos fiskerne, viser analysene at effekten av ordningen er relativt liten. Det har blant annet sammenheng med at det bare avsettes om lag 3.500 tonn torsk.

Fylkeskommunene sliter med å prioritere mellom anlegg og regioner. Både i 2006 og 2007 ble stort sett alle fiskeindustribedriftene i Nord-Norge omfattet av ordningen.

Fordelingen mellom fylker og fartøygrupper samsvarer med den ønskede, men råstoffet konsentreres om et fåtall anlegg.

Erfaringene fra både 2006 og 2007 er at ordningen virker best i Finnmark. Det har nær sammenheng med at torsken på høsten er best tilgjengelig i Finnmark.

Kursen videre

Etter to år med distriktskvoteerfaring, justeres nå ordningen. I 2008 videreføres distriktskvota for trålerne. Kystgruppen, derimot, får i stedet en bifangstordning.

- Hensikten er å legge forholdene til rette for at kystgruppen skal fiske mer sei og hyse på høsten i kombinasjon med en ekstra torskekvote, sier forsker Bent Dreyer.

- Når den geografiske bindingen blir opphevet, forventer vi at en slik justering vil gagne Finnmark. All erfaring viser at det er her kystgruppen har funnet det gunstigst å fiske hvitfisk på høsten.

- Samtidig fører strukturordningene til færre fartøy og flere med kombinasjonsdrift, slik at det blir svært interessant å se hvor mange som finner en slik bifangstordning attraktiv, sier Dreyer.

Det er Fiskeri- og kystdepartementet som har finansiert forskningen.