- Vi har blant annet lagd effektive genetiske tester for mange av giftalgene som kan forårsake fiskedød, giftige blåskjell og mange andre alvorlige problemer, forteller professor Kjetill S. Jakobsen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

På den mer matnyttige siden er det blitt mulig å utvikle et overvåkingssystem som slår alarm i god tid før blåskjellene blir giftige - eller før oppdrettsfisken dør på grunn av algeoppblomstringer.

- Prosjektet har tatt sikte på å undersøke genetiske forskjeller i utvalgte gener hos noen algegrupper, hovedsakelig cyanobakteriene og dinoflagellatene. Disse gruppene ble valgt ut fordi de er biologisk interessante, og fordi de ofte skaper problemer ved at de kan være giftige, forteller Jakobsen.

Overvåking av alger

- Dette har vært et grunnforskningsprosjekt, men de nye kunnskapene om algenes gener har mer enn akademisk interesse. I prosjektets andre halvdel har vi blant annet utviklet nøyaktige tester for påvisning og overvåking av alger, basert på kunnskap om spesifikke DNA-sekvenser hos hver enkelt algeart. Metoden kan påvise mange arter på én gang ved hjelp av en såkalt DNA-brikke som vi har utviklet, forteller Jakobsen.

Utviklingsarbeidet har nylig resultert i at Jakobsen har stiftet bioteknologiselskapet Algene as i samarbeid med blant annet Bio-parken i Ås. Selskapet skal kombinere de genetiske påvisningsteknikkene med annen teknologi for overvåking av alger.

DNA-brikker i bøyer langs kysten

- Påvisningsteknologien vil helt sikkert bli utviklet i flere trinn, men jeg ser for meg at den endelige versjonen kan bestå av DNA-brikker som utplasseres i bøyer langs den norske kysten. Brikkene kan analysere hva slags alger som til enhver tid finnes i området, og sende signaler via bøyene til en database som fiskeoppdrettere og skjellprodusenter har adgang til.

Dermed vil for eksempel skjellprodusentene kunne få kontinuerlig informasjon om algeforekomstene, og det kan gi dem muligheten til å iverksette beskyttelsestiltak. Det går for eksempel an å senke et skjellanlegg lenger ned i sjøen hvis det kommer en giftig alge i overflatevannet. Jeg er overbevist om at norsk oppdrettsnæring trenger slike systemer - særlig hvis oppdrett av fisk og skjell skal bli en så stor vekstnæring som mange håper på, sier Jakobsen.

Økonomiske problemer

Jakobsen viser til at norske blåskjellprodusenter har hatt store økonomiske problemer de siste årene, blant annet fordi stadige opp-blomstringer av den giftige dinoflagellaten Dinophysis har gjort det vanskelig å høste spiselige skjell.

Da et stort skjellmottak og pakkeri på Vestlandet inviterte både presse og politikere til befaring, ble blåskjellene testet for gift og godkjent en uke før arrangementet.

I løpet av de neste dagene snek Dinophysis seg inn i fjorden og forgiftet anlegget, slik at gjestene og vertene ble syke etter festmiddagen. Et mer effektivt overvåkingsanlegg kunne antakelig ha avverget slike kjedelige episoder.