Tidevannsstrømmer er med på å bestemme hvor varmen fra det atlantiske vannet kommer opp til overflaten og smelter isen i Arktis.
En ny studie viser at blandingen mellom det varme atlantiske laget og det kalde vannet under isen er sterkest i områder med kraftig tidevannsstrøm og bratt topografi, fordi det der blir ekstra mye turbulens. Turbulens gjør at vannmassene blandes effektivt, og overflaten blir da varmet opp nedenfra.
De havområdene som først blir isfrie i lange perioder, er altså områdene med kraftigst tidevannsstrøm, som for eksempel området nord for Svalbard.
Historisk sett har det vært store isfrie områder nord og vest for Svalbard, noe hvalfangere oppdaget allerede for flere hundre år siden da fant åpent farvann svært langt mot nord.
Havforskere i arbeid under tokt nord for Svalbard. (Foto: Norsk Polarinstitutt)
Studien er publisert i Nature Geoscience og dekker områder langs sokkelkanten rundt hele Polhavet.
Smelteprosessene i større sammenheng
Forskerne bak studiet mener at det nå blir lettere å sette smelteprosessene som dominerer ved Svalbard, inn i en større sammenheng.
– Nå vet vi bedre hvilke geografiske områder som fremover vil bli mest påvirket av endringer i temperaturen i det varme atlantiske vannet som kommer inn i Polhavet, sier havforsker Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt.
Sundfjord har samlet inn og bearbeidet en viktig del av datamaterialet som ligger til grunn for den nye studien. Han har sammen med forskerkolleger deltatt på flere tokt nord for Svalbard i regi av Norsk Polarinstitutts senter for is, klima og økosystemer (ICE).
Samarbeidspartnere i Storbritannia har utført lignende tokt, både nord for Russland og på amerikansk side av Polhavet. Tilsammen gir den nye informasjonen et godt bilde på geografisk fordeling av blandingsprosesser og varmetransport i området.
Pågående forskningstokt
I tillegg til tidevannet, spiller også sola en viktig rolle for issmeltingen. Havet tar nemlig opp solinnstråling, selv om det er tett isdekke. Dette er et av temaene det pågående forskningstoktet i Polhavet, N-ICE2015, er i full gang med å studere nærmere.
Målet er å gi et mest mulig komplett bilde av varmebalansen som styrer isdekket i Polhavet nord for Svalbard.
Varmebalansen i havet under isen er viktig for smeltingen. (Foto: Norsk Polarinstitutt)
