Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer

Varmere hav truer krillen

Temperaturen i nordlige deler av Antarktis har steget fire grader over de siste 50 årene. Dette kan true krillen. Samtidig fiskes det stadig mer krill, blant annet av norske Aker Biomarine, uten at noen helt vet hvor stor bestanden er.
24.1 2008 05:00

Havforskningsinstituttets “G.O. Sars” er nå på forskningstokt i Sørishavet - blant annet for å få bedre mengdemålinger av krill.

Krill er en sentral del av økosystemet i Sørishavet. Dette krepsedyret med lengde opp til seks - sju centimeter er mat for flere fiskearter, hval, fugl og pingviner i havområdene rundt Antarktis.


“Krillen i Antarktis kan få problemer om det ikke lenger er pakkis om vinteren hvor den kan beite. (Foto: Kjartan Mæstad)”


Etter hvert har det utviklet seg et stort fiske etter krill. Norske myndigheter har tildelt fire krillkonsesjoner. Aker Biomarine er en av de store aktørene og har nå to konsesjoner hver på 100.000 tonn krill i året.

Dette vil være nesten det dobbelte av den totale krillfangsten i Sørishavet har vært de siste årene.

Bekymret for krillen

Den tyske krilleksperten Volker Siegel, som er med på forskningstokt til Sørishavet med “G.O. Sars”, er bekymret for krillen. Men ikke først og fremst på grunn av fisket.


“Volker Siegel har vært på 20 forskningstokt til Antarktis. Han mener det skjer store klimaendringer i det antarktiske miljøet som vil ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Her er han i gang med å måle lenden på krillen etter et trålhal. (Foto: Kjartan Mæstad).”

- Det skjer store klimaendringer i det antarktiske miljøet som vil ha alvorlige konsekvenser for økosystemet. Lufttemperaturen på den antarktiske halvøyen har økt fire grader over de siste 50 årene. Vi har ikke målinger for havtemperaturen, men temperatur i luft og sjø henger sammen, sier Siegel.

Han er seniorforsker ved fiskeriforskningsinstituttet ISF i Hamburg og har vært på 20 forskningstokt i Antarktis de siste 30 årene.

Problemet er at krillen ikke bare står i tette stimer og filtrerer ut plankton slik den gjør om sommeren. Utpå vinteren er det lite plankton i havet. Da sprer krillen seg over store området og beiter på isalger som vokser under pakkisen. Forsvinner isen, får krillen store problemer.

- Det er sterke indikasjoner på at krillbestanden er på vei ned, sier Siegel.

Varierende anslag på bestanden

Et av målene med på Havforskningsinstituttets tokt til Sørishavet er å få bedre målinger av hvor stor krillbestanden er.

Anslagene varierer enormt; fra 37 millioner tonn til over 150 millioner tonn.

Bestandsberegningene er gjort ved hjelp av akustiske undersøkelser. Det vil si at lydbølger er sendt ut fra ekkolodd og sonarer, og så har man målt ekkoet som kommer tilbake.


“Georg Skaret sammenligner stereobilder av krillen med ekkogrammer for å få bedre mengdemål av arten. To fotoapparater som tar stereobilder og ekkoloddet er montert på plattformen like bak ham. (Foto: Kjartan Mæstad).”

- Problemer er bare at ekkoet vil variere svært mye alt etter hvordan krillen er orientert når lydbølgene treffer den. Når krillen er orientert horisontalt, vil den avgi et mye større ekko enn om den står mer vertikalt, sier Georg Skaret, postdoktor på Havforskningsinstituttet.

- Dette betyr at estimatene vil variere enormt alt etter hvilken vinkel man regner med krillen står i når lydbølgende treffer, sier Skaret.

Studier av krillens oppførsel

Da blir det viktig å lære mer om krillens naturlige oppførsel. På toktet med “G.O. Sars” gjøres dette blant annet ved å senke en plattform ned i sjøen som har påmontert et ekkolodd som ser nedover og et stereokamera som tar bilder horisontalt.

Stereokameraet er to parallelle fotoapparater med 30 centimeters avstand som tar bilder samtidig. Disse bildene kan settes sammen og gi informasjon om hvor stor den avfotograferte krillen er og hvilken vinkel den har.

Skaret går ut i fra at krillen stereokameraet ser, oppfører seg på samme måte som krillen ekkoloddet ser.

- Da kan vi finne ut hvilket ekko krillen gir i dens naturlige miljø. Målet er å kunne ende opp med bedre mengdemålinger av krillen, sier han.

I tillegg til å bruke plattformen som senkes ned fra båten, skal stereokameraet også brukes på en annen rigg også med ekkolodd som holdes i ro i vannmassene ved hjelp av line og lodd på havbunnen.

Analysearbeidet og sammenligningen av informasjonen fra stereokamera og ekkolodd kan han først starte når han er tilbake i Bergen.

Går alt etter planen, har han resultater før året er omme.


“Lufttemperaturen i områder av Antarktis har økt. Gode målinger for utviklingen i havet finnes ikke. Men temperatur i luft og hav henger sammen. (Foto: Kjartan Mæstad)”

Toktet i Sørishavet

  • Hovedprosjektet i Sørishavet har som mål å lære mer om krill, både mengde og utbredelse. Krillen er en storkreps på sju - åtte centimeter som lever som plankton i havet. Toktet er et av Norges polarårsprosjekter.
  • Krillen er en nøkkelart i økosystemet og er mat for mange fiske- og fuglearter. Det foregår også et kommersielt fiske av krill.
     
  • I tillegg gjennomføres det en rekke andre prosjekter for universiteter og institusjoner på dette toktet.
     
  • Det halvt år lange tokte deles inn i fire etapper:
  • Første etappe gikk fra Bergen 15. november til Montevideo i Uruguay i Sør-Amerika i romjulen.
  • Andre etappe gikk fra Montevideo 4. januar ned i Sørishavet. Mannskapsbytte skal skje i Cape Town i Sør-Afrika i midt i februar.
  • 19. ferbruar går båten sørover fra Cape Town for en ny runde i Sørishavet med retur til Walvis Bay i Namibia i slutten av mars.
  • 31. mars setter “G.O. Sars ” kursen hjemover. Retur Bergen er planlagt 11. mai 2008.

     

Fartøyet

  • “G.O. Sars” er et av verden mest avanserte forskningsfartøy.
     
  • Fartøyet er stillegående og utstyrt med mye av det mest avanserte utstyret for fiskeleting som er tilgjengelig.
     
  • “G.O. Sars” er 77,5 meter langt og har plass til 45 personer.
     

Mer informasjon

Les toktrapporter fra ekspedisjonen i Sørishavet på Havforskningsinstituttets nettsider

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse