Nå har nordmenn en tendens til å klaske seg på sine bryst og erklære seg som verdensmestre på en rekke områder. Men ute i den store verden er nordmenn stort kjent for høyt prisnivå, streng kulde og muligens Ole Gunnar Solskjær.

Men i Japan: Norsk laks. En klar delikatesse.

Nå er det til og med fullt mulig at denne laksen som japanerne gafler i seg stammer fra et produksjonsanlegg i Rogaland. Nærmere bestemt i Hjelmeland. Vi snakker om Centre for Aquaculture Competence (CAC) som ble åpnet av fiskerminister Svein Ludvigsen i fjor høst.

Dette er ganske enkelt verdens mest moderne kompetansesenter for dokumentasjon, teknologiutvikling og anvendt forskning gjennom bruk av fullskalaforsøk i moderne lakse- og ørretoppdrett. Forskningen vil bli konsentrert om fôringsregimer, fôringsteknologi, fiskehelse og produksjonsøkonomi.

Eiere er Akvasmart ASA (produsent av fiskefôringssystemer), Skretting AS (produsent av fiskefôr), og Marine Harvest Rogaland AS (produsent og bearbeider av laks). Det er til og med mulig at Høgskolen i Stavanger (HiS) har hatt noe med denne japanske yndlingsretten å gjøre som forskningspartner med spesialitet: Akvakulturøkonomi og sjømatmarkeder.

Godt selskap

HiS befinner seg nemlig i godt forskningsselskap i CAC sammen med Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning. Miljøstiftelsen Bellona er også med som et slags miljøalibi.

Det nye anlegget i Hjelmeland har en produksjonskapasitet på 2 000 tonn i året. På en forskningsstasjon som CAC kan forskerne følge grupper på flere hundre tusen fisk hele perioden fra den blir satt ut som 70-80 grams smolt til den er slakteklar - også lenger ut i verdikjeden. Derfor kan de finne de optimale fôr og fôringsmetodene inkludert teknologi som kan gi maksimale resultater i stordrift slik den foregår på kommersielle oppdrettsanlegg. Det er en stor fordel.

Resultatet fra forsøk som blir utført i mindre målestokk og laboratorier, lar seg ikke uten videre overføre til fullskala drift. CAC har satt i gang en serie forsøk som retter seg mot fôr, fôringsrutiner og fôringsteknologi.

Forskning på fôr

- Det er store fordeler med CAC-anlegget når det gjelder forskning på fôr, sier professor Ragnar Tveterås som sammen med professor Frank Asche har spesialkompetanse innen akvakulturøkonomi og sjømatmarkeder.

Tradisjonelt har denne type forskning skjedd i liten skala i kar på land. Man har gjerne forsket på mindre fisk, og den har ikke blitt utsatt for de samme naturpåkjenninger som i kommersiell produksjon.

I CAC skjer testing og forsking under tilnærmet naturlige og realistiske forhold og i størrelser opp til tre-fire kg.

Forskning på fôr er en nøkkeloppgave, og det er blant annet her Høgskolen i Stavanger kommer inn i bildet som forskningspartner.

- Forskning på nye fôrtyper er av stor viktighet, sier Tveterås.

I forskningskretser er det nå en rekke prosjekter som dreier om å erstatte fiskeolje med vegetabilsk olje. Fiskerressurser som benyttes til fiskeolje er under press. Flere fiskestammer er allerede overutnyttet. Det er vanskelig å få ut mer fiskeolje. Nå ser vi på alternativer ut fra økonomiske hensyn.

Vegetabilsk olje

- Et alternativ er bruk av vegetabilsk olje som et supplement til fiskeoljen. Det er ikke snakk om 100 prosent erstatning. Det kan dreie seg om erstatning av 30 prosent eller 60 prosent av fiskeoljen med vegetabilsk olje. Vi må få dokumentert effekt av bruk av vegetabilsk olje. Rent økonomisk er det klart at vi får et billigere fôr med vegetabilsk olje.

- 50 prosent av produksjonskostnadene er fôrkostnader. Prisen på fiskeolje er blitt presset opp i takt med økt produksjon av laks og annen oppdrettsfisk. Det vil bli et mindre press på fiskebestanden med mer bruk av andre råstoffer.

- På HiS kan vi analysere økonomien ved overgang til mer bruk av vegetabilsk olje og undersøke de økonomiske konsekvenser av endringen i ulike parametre. Vi forsker for eksempel på effektene av en økende lakseproduksjon på det globale markedet for fiskeråstoff. For tiden arbeider også tre mastergradsstudenter i industriell økonomi med hovedoppgaver i samarbeid med den regionale havbruksnæringen, blant annet mot CAC.

Hovedoppgaver

- På HiS fokuserer vi i CAC-samarbeidet for tiden på produksjonsoptimalisering under sykdom. Oppdrettsselskapene har ofte leveringsforpliktelser i forhold til sine kunder, som gjør at de må ta hensyn til at sykdom kan oppstå, men likevel være leveringsdyktige.

- HiS får gjennom CAC tilgang til gode data i analyserarbeidet. Data som vi ellers ikke ville fått tilgang til. CAC-samarbeidet legitimerer at vi får slike data. Det har generelt vært vanskelig å få tilgang til data fra næringen. Nå har vi et senter med fokus på forskning og utvikling.

- Sjømat har så langt fått liten oppmerksomhet i næringssammenheng. Det kan skyldes oljeindustriens store økonomiske betydning. Nå må vi skape bevissthet om sjømat. Vi må også innse at det er konflikter mellom næringen og andre brukerinteresser. Næringen kan bli en fremtidig motor i verdiskapingen regionalt. I en slik forbindelse vil Biomarin Vekst kunne spille en stor rolle.

Biomarin Vekst

Biomarin Vekst er et samarbeidsorgan for aktører innen biomarin næringsvirksomhet. Dette omfatter fiskeri, havbruk, næringsmiddelproduksjon, bioteknologi og tilhørende utstyrs- og tjenesteproduksjon.

Biomarin Vekst skal særlig arbeide for å fremme kompetanse og samarbeid i næringsklyngen, tiltrekke oppmerksomhet til sjømat-næringene og bidra til å markedsføre sjømat på sørvestlandet.

Organisasjonen skal bygge nettverk, representere næringsklyngen utad og samtidig kunne organisere og administrere prosjekter på vegne av eller i samarbeid med medlemmer

HiS er representert med professor Wenche Frølich som er vararepresentant til styret, og i Biomarin Vekst er de fleste kunnskapsmiljøer, havbruksorganisasjoner og bedrifter i næringen representert.

- Dette er en møteplass for HiS og næringen med utviklingsaktiviteter. Biomarin Vekst skal være et knutepunkt for våre studenter når det gjelder kandidat- og hovedoppgaver, og for fremtidige jobber.

Utdanning markedsføring

- Etter initiativ fra næringen ser vi nå på muligheten av å få til en utdanning i markedsføring av sjømat gjennom hele verdikjeden. Det kan være aktuelt å gå inn på hvilke typer verdikjeden stiller og hvordan kravene kan tilfredsstilles. Markedsføring i denne sammenheng dreier seg om alt fra produksjon, behandling, bruk av råstoff i prosessen og helt inn i konsumentleddet. Det vil si helt til laksen blir plassert i hyllene i et supermarked.

- Vi ser for oss kurs og hovedoppgaver knyttet til masterutdanning, eventuelt spesialsydde kurs for ansatte i næringen. Det kan bidra til å skape et høyt utviklet fagmiljø som på sikt kan bli ledende internasjonalt. Det vil gi oss fagpersoner med spisskompetanse som kan jobbe kontinuerlig med fagområdet innen forskning og ledelse.

- En utdanning på dette området er helt avhengig av at næringen selv ønsker den. Vi kan ikke bruke ressurser på utviklingen hvis ikke næringen selv virkelig ønsker det.

Tveterås understreker at regionen har et sterkt forsker- og kunnskapsmiljø med nærmere 250 ansatte i sjømat-relaterte kunnskapsmiljøer i bedrifter som Nutreco ARC, Ewos Innovation, Biosentrum, Gastronomisk institutt, M-Lab, Norconserv og RF-Rogalandsforskning. Det er rundt 50 fagpersoner med doktorgrad og fagmiljøet er rekruttert fra 10-20 forskjellige land.