Framtidsbilde: Havbrukskompetanse for 50 milliarder
(forskning.no 29.10.2020) Norges eksport av kompetanse og teknologi innenfor havbrukssektoren er i år på 50 milliarder og utgjør rundt halvparten av samlet eksport fra havbruksnæringen, melder Forskningsrådet i en pressemelding.
I rapporten “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis…” beskrives fem scenarier for norsk havbruk fram mot 2020.
Denne saken kan være førstesideoppslag på forskning.no dersom scenariet “Bærekraft” er blitt en realitet i 2020.
50 milliarder er eksportverdien på norsk havbrukskompetanse.
Norsk havbruk i 2020
Hva er de viktigste utfordringene for norsk havbruksnæring? Hvordan finne fram til nye løsninger?
Dette er noen viktige spørsmål som drøftes i rapporten fra framtidsprosjektet “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis?” som er gjennomført av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge.
I en artikkelserie på forskning.no presenterer vi prosjektet og fem framtidsbilder som er utarbeidet for norsk havbruksnæring i 2020.
Ingen land i verden kan måle seg med Norge når det gjelder eksport av havbrukskompetanse.
Endringene i klima som skjedde i årene før 2010, førte til en eventyrlig utvikling for norsk havbruksnæring. På den tiden var det få som trodde at norsk havbruk var en fremtidsrettet næring. Økt sjøtemperatur som igjen førte til sykdom og problemer med kjønnsmodningen av oppdrettsfisken, syntes da å være en utfordring som det var vanskelig å finne en løsning på.
Vi løste denne utfordringen ved å flytte anleggene til havs og ved å utvikle landbasert oppdrett, sier adm. dir. Bjarte Lundegaard i Forskningsrådet. En del av den norske produksjonen ble også flyttet til Chile.
- Satsing på havbruksnæringen med tilførsel av kompetanse, kapital og forskning, er blitt svært vellykket. Grunnen til dette er at vi forsto at ny teknologi ville være en nøkkelfaktor for nye løsninger, sier Lundegaard.
"I 2020 kan Norge være ledende i verden innen ledelse og gjennomføring av forvaltningsmodeller, miljøforskning, fiskehelse, avlsarbeid og mattrygghet."
Selv om norske oppdrettsprodukter fremdels utgjør rundt halvparten av Norges eksportinntekter innen havbruk - og da særlig til Russland - er det først og fremst investeringen i kunnskap og nye teknologiske løsninger som har brakt havbruksnæringen fremover.
- For Norge har dette blitt en viktig inntektskilde. Norge er ledende i verden innen ledelse og gjennomføring av forvaltningsmodeller, miljøforskning, fiskehelse, avlsarbeid og mattrygghet, sier Lundegaard.
- Ser vi tilbake ti år, så skapte store skipsforlis utenfor norskekysten stort mediepress mot norsk havbruksnæring. Denne mediestormen var en medvirkende årsak til at næringen satte marin bærekraft som fremste mål i arbeidet med å fornye havbruksnæringen. Det som var avgjørende var at man forsto at bærekraft først og fremst sikres gjennom ny teknologi og vekst, og ikke kun gjennom vern, sier Lundegaard.
Det er på grunn av denne forståelsen av bærekraft at Norge har utviklet nye konsepter for oppdrettsanlegg, som er tilpasset de nye klimaforholdene i Norge.
Sentrale momenter i scenariet “Bærekraft”
Aktivt eierskap og sterke personligheter preger næringen. Eierskapet er i stor grad utenlandsk, etter mange år med kapitaltørke.
Produksjon av utstyr skjer i Asia. Norge er ledende på konseptutvikling og kompetanse.
Myndighetene har tvunget fram en arbeidsdeling i den internasjonale kunnskapsinfrastrukturen. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er slått sammen.
Betydelige klimaendringer. Endret sjøtemperatur, ekstremt vær. Nye og effektive miljøovervåkningssystemer gjør sjøbasert havbruksproduksjon trygg.
Les scenariet i rapporten “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis ?” som du kan få ved å henvende deg til Norges forskningsråd. Du kan også lese den som PDF
