Organismene i havet er på langt nær like godt kartlagt som de på landjorda.
Forskere i Tromsø skal derfor bruke 16 millioner kroner på å studere immunforsvaret til fisk og sjødyr. Målet er å utvikle antibakterielle, kreftlindrende og immunstimulerende medisiner.
- Ikke lag en overskrift om at vi skal frelse verden, advarer leder for forskningsgruppa, førsteamanuensis Olaf Styrvold ved Norges fiskerihøgskole/ Universitetet i Tromsø.
Utvikler nye medisiner
"Førsteamanuensene Klara Stensvåg og Olaf Styrvold foran plansjen som viser hvordan man utvinner aktive komponenter fra marine organimser."
- Vårt mål er å gjøre god forskning og hvis noe kommer ut av det, skal vi være stolte, fortsetter Styrvold.
Likevel; målet med prosjektet «Drugs from the sea» er nettopp å utvikle nye medisiner fra det enorme biologiske skattkammeret som finnes rett utenfor kysten av Norge. Det kan ikke engang forskerne bestride.
- Tankegangen er å ende opp med noe som kan brukes på et eller annet nivå, sier Styrvold, og førsteamanuensis-kollega Klara Stensvåg legger til:
- Vi ønsker å få mer kunnskap om biologisk materiale og om det kan brukes i medisinsk sammenheng. Deler av immunforsvaret til sjødyr ligner nemlig mye på det vi kaller for uspesifikt immunforsvar hos høyerestående dyr, slik som for eksempel hos oss mennesker.
Bioprospektering
Forskning på marine organismer med formål å kartlegge biologisk aktive forbindelser kalles bioprospektering. Slik forskning kan resultere i utvikling av nye medisiner. Det er en møysommelig og nitidig prosess, der vellykket resultat langt fra er en selvfølge. Til det er det for mange fallgruver på veien.
"Kongekrabben er en av artene som undersøkes for antibakterielle komponenter. Her holder fiskehelsestudent Guro Standskog opp et eksemplar av arten."
Stensvåg og Styrvold forklarer ivrig foran informasjonsplansjen på veggen. Først skal man fange sjødyret, for eksempel kongekrabben, dernest skal det interessante biologiske materialet skilles ut og analyseres.
- Da ser vi etter komponenter som har anti-bakteriell virkning, materiale som virker som et slags antibiotikum, opplyser Stensvåg, men påpeker at de også leter etter immunstimulerende og kreftlindrende stoffer.
Finner forskerne slikt materiale, forsøker de å rense og karakterisere de aktive komponentene. Dernest skal de testes. Først når forskerne har klart å fremstille virkestoffet syntetisk er prosessen fullført. Det hører også med at forskerne underveis kartlegger og undersøker DNA og foretar strukturanalyser av de aktive forbindelsene.
- Om det er et nitidig arbeid? Ja, herrefred, sier mikrobiolog Olaf Styrvold.
- Det er et puslespill som kan ta lang tid, utdyper bioteknolog Klara Stensvåg.
En milliard dollar
Utvikling av nye medisiner koster nemlig atskillig mer enn en neve dollar. Ifølge amanuensene anslås kostnaden av å få et nytt legemiddel på markedet til en milliard dollar.
- Men vi gjør grovarbeidet. Andre må stå for utviklinga og ferdigstillinga av et eventuelt preparat, sier Stensvåg.
Annonse
Forskningsgruppas arbeid følges likevel med argusøyne og det er opprettet kontakt med et legemiddelfirma. Fordi, som Styrvold sier, de neste 20 årene kommer vi til å se en voldsom utvikling når det gjelder kartlegging av biologisk materiale fra havet.
- Det som er sikkert er at materialet i havet på langt nær er like godt kartlagt som det på landjorda. Og leter vi ikke, finner vi i hvert fall ikke noe, sier Styrvold.
Har ledetråder
- Vi har ledetråder å gå etter, forteller Stensvåg. De siste ti årene har det nemlig vært en voldsom aktivitet innen feltet. Nå driver stadig flere med bioprospektering og miljøene kan trekke hverandre fram.
Også innad ved Universitetet i Tromsø foregår det et utstrakt samarbeid. Forskere fra Norges fiskerihøgskole, forskere innen kjemi, medisinsk biologi, farmasi og mikrobiologene fra Universitetssykehuset Nord-Norge bidrar i samarbeidsprosjektet «Drugs from the sea».
- Alle snakker så pent om tverrfaglighet i dag. Dette prosjektet er tverrfaglighet i praksis - oppstått som en nødvendighet av de problemstillingene vi står overfor, sier Styrvold.
Klara Stensvåg mener dessuten samarbeid er en forutsetning for å henge med i kampen om forskningsmidlene. Prosjektet «Drugs from the sea» gir forskerne muligheten til å gå bredere ut, studere flere organismer og drøfte flere problemstillinger.
- Vi er kommet lengst når det gjelder kongekrabben og pyntekrabbe, men det er fortsatt en lang vei å gå, avslutter førsteamanuensis Klara Stensvåg.
