Det er ifølge Biotec uten sammenlikning det eksportproduktet fra Norge som har høyest pris per enhet - foreløpig.

Den lave murbygningen på kaia i Breivika i Tromsø, inneklemt mellom havneskur og lagerbygg, ser ut som et hvilket som helst større fiskemottak i Nord-Norge. Men innenfor veggene pågår noe av det mest spennende innenfor norsk marin bioteknologi og genforskning.

Destillert rekevann

I lokalene i 2. etasje står fire store, svarte plastcontainere. Hver av dem rommer 1000 liter vann fra frosne reker som er tint opp, og fraktet fra rekefabrikken i området. Tinevannet fra rekene inneholder små mengder av et etterspurt enzym. I løpet av en ukes kontinuerlig bearbeiding har 4000 liter tinevann blitt til et titalls liter konsentrat, og ut fra dette «fiskes» det ut rent enzym i et tilstøtende laboratorium.

Av 4000 liter blir det igjen under ett gram. Biotecs fabrikk fremstiller et enzym, en «biokatalysator» for biokjemiske prosesser, i helt ren form fra reketinevannet. Det spesielle er at produktet består av et enzym som er kuldetilpasset, fordi rekene lever i arktiske farvann. Kuldetilpassede enzymer lar seg lettere inaktivere med varmebehandling, noe som i dette tilfellet er en fordel for dem som skal bruke enzymet.

Produktet Biotec har suksess med som følge av dette kalles alkalisk fosfatase («Shrimp Alkaline Phosphatase» (SAP)), og er altså fremstilt fra et avfalls- eller biprodukt fra rekeproduksjon. Stoffet brukes av forskere og laboratorier som holder på med DNA-sekvensering, molekylærbiologisk forskning og diagnostikk, herunder i kartlegging av gener og innenfor rettsmedisin.

Må klone

Men det er ikke nok med fiskeribiprodukter for å få industri ut av dette. Genene for stoffene Biotec jakter på, er også isolert, og dermed kan stoffene produseres med genteknologiske metoder.

- Det kan både være usikkert og uhensiktsmessig å produsere fra råstoff som er avhengig av naturlige ressurser, sier forskningssjef i Biotec, Dag Rune Gjellesvik.

- Isolerer vi genet som koder for enzymet, kan vi sette dette inn i en mikroorganisme. Da kan vi få mikroorganismen til å produsere mer enzym når vi ønsker det.

Bruker bakergjær

I et annet lokale i Biotecs fabrikk pågår prosesser med vanlig bakergjær som hovedingrediens. Gjærcellene åpnes, og forskerne er særlig ute etter å ta vare på det som finnes i celleveggene. Det stoffet celleveggen er bygget opp av, b-glukan, gjenkjennes av immunceller som tegn på infeksjon. Stoffet aktiverer enkelte hvite blodceller, som igjen alarmerer resten av immunsystemet. Dermed styrkes sykdomsforsvaret, og b-glukanet øker også virkningen av vaksiner. Stoffet stimulerer immunsystemet hos mennesker og dyr, og selges allerede som kosttilskudd i USA.

Dreper bakterier

Resultatene er lovende også for forskernes arbeid med haneskjell (se lenke til forrige artikkel i denne serien til høyre). I skjellet er det oppdaget et bakteriedrepende (antibiotisk) stoff som kanskje kan bekjempe sykdom hos mennesker, et kuldeelskende enzym kalt chlamysin.

Du kan lese mer om denne gryende industrien, næringsrettet forskning og utvikling på nettsidene til forskningsprogrammet for marin bioteknologi i Tromsø: www.itek.norut.no/fparktos/MABIT.htm

Folkehelse hentet fra havdypet

Ved hjelp av bioteknologi kan vi vente oss en rekke nye verdifulle biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen. Her er flere eksempler:

• Omega3-oljer og tran destillert til superkvalitet.
• Gelatin fra fiskeskinn, hoder og bein, teknologisk bruk, farmasøytisk og i næringsmidler.
• Fosforsyreholdige fettstoffer (fosfolipider) fra melke, brukt til spedbarnsernæring og intravenøs ernæring
• Arvestoff fra melke, anvendt i kosmetikk og farmasøytisk industri.
• Organiske stoffer fra fiskeslo (enzymer) til industrielle prosesseer.