- Se på den som har kastet kappen og strekker seg på tærne! Snart vil den kanskje også snike seg litt bortover, sier biolog Hans Tore Rapp, og peker på en liten, men robust svamp i et kar med sedimenter.

Ved siden av er det en grå sak som har vært mindre heldig, og som ikke har tålt belastningen.

Oljerigg på ostebunn

I Nordens eneste svamplaboratorium prøver de å avsløre svampenes overlevelsesstrategier. Her har de hentet inn 30 arter av de rundt 400 som man kjenner til i norske kystområder.

Til tross for at store områder på dypet er dekket med svamp, er det mye man ikke vet om disse organismene som er en viktig del av havets renseanlegg.

- Områder med svampesamfunn kalles gjerne ostebunn, for mange av dem ser både ut som, og lukter som, ost, forteller Rapp.

- I tillegg til at svampene filtrerer ut en rekke mikroorgansimer i vannet, er de også viktige for andre arter i havet, både som bolig og gjemmested.

- Vi prøver å kartlegge mangfoldet, samt de enkelte artenes “way of life”. Da kan vi også si noe om eventuelle skadevirkninger fra trålefiske og oljevirksomhet.

Oljeselskaper etterspør nemlig denne type kunnskap når de nå beveger seg på dypere vann i Norskehavet og Barentshavet. Her støter de på store svampesamfunn.

Svamp trues også av bunntråling, hvor man i ett enkelt trålhal kan få opp flere tonn med svamp som bifangst.

Tilflytting eller utrydding

I forrige uke var Hans Tore Rapp og forskningsgruppen for marin biodiversitet vertskap for et internasjonalt svampeseminar. Hit kom forskere fra hele verden og presenterte siste nytt fra feltet.

Denne uken har Det Norske Dypvannsprogrammet og Statoil invitert ekspertene fra UiB til et møte med representanter fra næringen for kompetanseutveksling.

- Eksponeringsstudier her på laboratoriet tyder på at det er økt sedimentbelastning som er hovedproblemet.

- Mest bekymret er jeg for de store svampene som vokser ekstremt sakte. De er mer sårbare, sier Rapp, som likevel er overrasket over at disse klarer seg i svært næringsfattige områder.

Han forteller at det her ser ut til at det er bakterier som styrer skuten. Disse symbiotiske mikroorganismene sørger for at næringsstoffene sirkulerer i svampen og holder et helt lite økosystem i gang.

Mens noen av dem er mat, sørger andre for næringsopptaket og driver systemet videre. Nedmudring vil kunne klogge til alle filtreringskanaler og blokkere systemet, slik at svampene ikke får tilført nok oksygenrikt vann.

- Enkelte av de mindre svampene klarer å slippe hudlaget og heve seg over mudderet, mens mange av dem dør ved gjentatt belastning.

- Det er viktig å finne ut mer om mulige konflikter mellom oljerigg og svampesamfunn, for nå vet vi for eksempel ikke om disse svampene vil være tapt for alltid, eller om svampesamfunnene vil bygge seg opp igjen ved hjelp av rekruttering fra omkringliggende svampeområder.

Fratatt hemmeligheter

I laboratoriet provoserer forskerne også svampene med annet enn sedimenter. Det kan for eksempel være næringsregulering eller temperaturendringer.

- For å ha tilgang til tilstrekkelig forskningsmateriale eller nye generasjoner av unge svamper, provoserer vi svampen til å formere seg.

- Vi gir den et aldri så lite heteslag slik at den blir så stresset at den slipper egg og larver som en siste krampetrekning. Hvorfor?

Rapp bidrar også i et EU-finansiert prosjekt som ser på bioprospekteringssiden av svampene. De produserer nemlig et vidt spekter av bioaktive stoffer som effektivt stopper sopp, virus og bakterier. Det håper man å utnytte i legemiddelindustrien.

Interessen for svamp har dermed tatt seg betraktelig opp de siste årene, og svampeforskerne blir også flere.

Ved Sars-senteret har de for eksempel etablert en gruppe knyttet til genetiske studier av svamp som vil tilføre mer kunnskap til feltet og vil danne grunnlaget for et tettere samarbeid mellom Sars-senteret og Institutt for Biologi.

Svampeforskningen, som tidligere slet med dårlig rykte fordi artene var så kompliserte å kategorisere, har nå hevdet seg sterkt, og svampene er i ferd med å bli fratatt sine hemmeligheter.