Hvorfor er folk i småkommunene mer tilfredse enn de som bor i folkerike kommuner? Er det kommunestørrelsen som forklarer hvor tilfredse innbyggerne er med det kommunale tjenestetilbudet? Er det riktig at ”Smått er godt” i kommune-Norge?

Det ønsket professor Rune J. Sørensen og forsker Lars Chr. Monkerud ved Handelshøyskolen BI å finne svar på.

Sørensen og Monkerud har gjennomført analyser basert på Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) Innbyggerundersøkelse 2009, som er en omfattende intervjuundersøkelse av mer enn 12 000 innbyggere.

Mer fornøyd i små kommuner

Folk ble spurt om hvor tilfreds de er med kommunens tjenestetilbud på en skala fra -3 (som betyr at tjenestene er svært dårlige) til +3 (som betyr at tjenestene ansees som svært gode).

Gjennomsnittet for svarene fra innbyggerne i norske småkommuner (færre enn 5000 innbyggere) ble 1,2. Tilsvarende tall for de større kommunene er 1,1.

Den laveste gjennomsnittsverdien finner vi blant innbyggerne i landets fire største byer, som landet på 1.0.

Det viser at folk som bor i småkommunene er mer fornøyd med de kommunale tjenestene enn folk som bor i større kommuner.

Ifølge Sørensen og Monkerud kan noe av forskjellene forklares av befolkningssammensetning. I små kommuner er befolkningen gjennomgående eldre. Det viser seg at det er lettere å tilfredsstille eldre enn de unge.

Forskjellene kan også delvis forklares av at det er færre yrkesaktive i små kommuner, og at det er relativt sett flere som arbeider i offentlig sektor. Også disse blir lettere fornøyd med de offentlige tjenestene. Men disse forholdene er ikke hovedårsaken til at folk i små kommuner er mest fornøyd.

Et spørsmål om penger

Den viktigste årsaken til at folk i små kommuner er så fornøyd med tjenestetilbudet handler rett og slett om penger.

– Småkommunene mottar vesentlig høyere tilskudd fra staten enn folkerike kommuner. Dermed blir deres samlede inntekter målt per innbygger høyere enn i store kommuner, fremholder BI-professor Sørensen.

Studien viser at småkommunene har ca 20-30 prosent høyere inntekt enn kommuner med høyere folketall etter at det er korrigert for forskjeller knyttet til befolkningssammensetning, kostnader knyttet til et spredt bosettingsmønster og stordriftsulemper.

Gjennom de siste ti årene har forskjellene økt i småkommunenes favør.

– Småkommunene er vinnerne i fordelingskampen. Det siste tiåret har småkommunene vunnet 3–6 prosentpoeng i korrigerte frie inntekter, og de 12 aller minste kommunene har fått vesentlig mer, sier Sørensen og Monkerud.

Forskerne påviser at innbyggertallet i kommunene ikke har nevneverdig betydning for tilfredsheten med tjenestetilbudet når de justerer for inntektsforskjeller mellom kommunene.

Færre kommuner gir gevinst for samfunnet

Forskerne har også sett på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å slå sammen kommuner til større enheter.

Sammenslåing av kommuner vil utløse en stordriftsgevinst, blant annet fordi tekniske tjenester og kommunal administrasjon kan drives med færre ressurser. Dette åpner for høyere tilfredshet i alle kommuner.

Ifølge Sørensen og Monkerud vil en sammenslåing av kommuner jevne ut inntekstforskjellene mellom store og små kommuner. Folk i relativt velstående småkommunene må i mange tilfeller dele inntektsgrunnlaget med en større kommune.

Færre kommuner vil øke samlet tilfredshet i samfunnet noe, konkluderer forskerne. Det betyr ikke at alle bli mer tilfredse. Folk i små kommuner vil nemlig komme dårligere ut av kommunesammenslåinger.

Referanse:

Monkerud og Sørensen (2010): “Smått og godt? Kommunestørrelse, ressurser og tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet”, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 26:265-296.