Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Det kan gå hardt for seg når geologer er i sving. Her suser en stein mot kamera i iveren.
(Foto: Anna Ksienzyk)
Funn av vulkanske bergarter i Trøndelag kan forklare hvordan Iapetushavet forsvant for 400–600 millioner år siden
Forskere har funnet en hittil ukjent forekomst av vulkanske bergarter på Grønfjellet i Holtålen kommune.
Kartleggingen i Holtålen startet igjennom Trøndelagsprogrammet, hvor forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretok en grundig kartlegging av geologien i fylket.
I år skal flere steder rundt Holtålen og Røros i Trøndelag undersøkes nærmere.
– Det var ikke alt vi rakk å se like nøye på som vi skulle ha ønsket igjennom Trøndelagsprogrammet, hvor vi kartla store områder. Derfor jobber vi videre med områder som Holtålen, hvor vi har gjort spennende funn, forklarer prosjektleder Anna Ksienzyk.
Havet som forsvant
Ved Grønfjellet i Holtålen virker det som om noen av de vulkanske bergartene er yngre og har flere grunnstoffer fra jordas skorpe enn de andre bergartene ellers i Røros-området.
– At disse bergartene ligger på Grønfjellet, kan også hjelpe til med å forstå hvordan et hav kalt Iapetushavet forsvant under jordplatene som beveger seg for 400–600 millioner år siden, forteller forsker Deta Gasser ved NGU og Høgskulen på Vestlandet.
Men for å forstå hvordan dette havet lukket seg må forskerne finne riktig alder på de forskjellige bergartene.
– Det jobber vi med å finne ut av framover, sier Gasser.
Iapetushavet
Iapetushavet var et hav som eksisterte i de neoproterozoikiske og paleozoiske epoker av den geologiske tidsskala (for 600 til 400 millioner år siden).
Iapetushavet lå på den sørlige halvkule, mellom paleokontinentene Laurentia, Baltika og Avalonia.
Havet forsvant med de kaledonske, takoniske og akadiske fjellkjedefoldinger, da disse tre kontinentene sammen dannet et stort landareal kalt Laurussia.
Kilde: Wikipedia
Viktig for det grønne skiftet
I tillegg til vitenskapelige interessante funn gir en slik kartlegging økt samfunnsnytte.
– Vi undersøker steder som er vitenskapelig interessante, og som gir bedre dekning på kartene våre, og vi får samlet inn kunnskap som er viktig for kommunene å ha, sier Ksienzyk.
Hun forteller videre at om man for eksempel skal lete etter mineralressurser som vi trenger for det grønne skiftet, er geologiske kart av berggrunnen et viktig kunnskapsgrunnlag.
– Skal man bygge en plass er det alltid viktig å vite hva som finnes i bakken, legger hun til.
Bli med på feltarbeid på Grønfjellet i Holtålen kommune i Trøndelag. (Video: NGU)
Trøndelagsprogrammet
Gjennom Trøndelagsprogrammet har NGU foretatt en grundig kartlegging av geologien i Trøndelag. Programmet har blitt realisert i tett samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.
Det er fortsatt et stort arbeid som gjenstår før hele Trøndelag er kartlagt i målestokk 1:50.000, men hovedtrekkene begynner å falle på plass.
Disse hovedtrekkene danner grunnlaget for Trøndelags landskap og naturressurser, noe som i sin tur har preget regionens kulturhistorie og identitet. Her får du fortellingen om hvordan Trøndelags berggrunn ble til.
Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
