– Vi har gransket materialet, som er samlet i en rekke esker. Det som er relevant for oss, har vi sett på i detalj og kopiert, forteller forsker og geolog Agnes Raaness ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Dokumentasjonen i arkivet stammer fra ulike kilder. Blant annet fra Folldal gruver, som ble nedlagt tidlig på 1990-tallet. 

Rapportere resultater

Etter utlånet i fjor høst leverte hun og kollega Håvard Gautneb nylig tilbake hele samlingen til geologisenteret. 

De holder til i et gammelt sauefjøs langs fylkesveg 91 i Dalsbygda i Norddal.

– Absolutt verdt å se på. Oppdraget fikk vi av Møre og Romsdal fylkeskommune, som et ledd i arbeidet vårt med å kartlegge mineralressursene i fylket. Sammen med funn fra mange andre undersøkelser skal vi rapportere resultatene om et års tid, forteller Gautneb.

Det er den svært så geologinteresserte sunnmøringen Halvard Eide fra Sjøholt som har etablert geologisenteret noen kilometer fra ferjeleiet i Eidsdal. 

Gjennom flere tiår har han samlet bergarter, mineraler, smykkesteiner, kjerneprøver – og altså et geologisk arkiv med tekst og bilder. 

På senteret tar pensjonisten og kona Sølvi gjerne imot ulike besøkende grupper til foredrag og samtaler om geologi.

Verdifull kjentmann

For geologene ved NGU er den ivrige amatørgeologen også en verdifull kjentmann i området. 

På sensommeren i år guidet han Raaness og Gautneb i to dager rundt til interessante steder med mulige geologiske ressurser på indre Sunnmøre.

Rett ved geologisenteret ligger for eksempel Dale gruve. Det er en nedlagt olivingruve, som Eide i dag blant annet bruker til å arrangere konserter. 

– Det var forsøksdrift på olivin her i sin tid, men i dag vil det ikke være lønnsomt å ta opp igjen driften her. Dagens marked er mettet, forteller Håvard Gautneb.

Bedre databaser

Målet for geologene som arbeider i Møre og Romsdal for tida, er å gjøre databasene mest mulig oppdaterte. 

De to forskerne påpeker at de legger brikke etter brikke i mange puslespill. Ofte mangler de selve bildet, men kunnskapshullene blir gradvis fylt igjen.

Agnes Raaness og Håvard Gautneb kartlegger blant annet kalkstein, gabbro, kvarts, anortositt og sølv.

Som et eksempel forteller de at gabbro gjerne brukes som pukk i utbygging av veger og annen infrastruktur. Bergarten kan også føre jern, titan og vanadium. Dette er metaller som kan ha stor industriell betydning. 

De to forteller at det finnes noen kjente forekomster i Møre og Romsdal som nå skal undersøkes nærmere.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  – Dette er viktig for vurdering av radonfare

• 

  Nytt kart avslører hvor fjellet er dårlig

• 

  Slik jakter geologene på mineralressurser

• 

  Fire nye norske steder på geologisk verdensliste

• 

  Isbreene smelter raskere enn vi trodde

• 

  Dette holder enorme mengder karbon på plass: Havbunnen utenfor Norge lagrer seks millioner tonn CO2 hvert år

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER