Det er gull i grønne skoger som har gitt ny informasjon om når og hvordan landskapet i Trøndelag ble dannet. Leirprøver fra gull-letingen på Gråurdfjellet og Gisnadalen i Oppdal satte forskere på sporet.

Nå er resultatet av arbeidet med å bedre forstå utviklingen av det trønderske landskapet publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Norwegian Journal of Geology.

Berg omvandlet til leire

– Vi har påvist at gammel berggrunn er blitt omvandlet til leire. Dateringer og studier av gammel biologisk aktivitet, såkalte sporfossiler, viser at dette foregikk for mer enn 150 millioner år siden, mens dinosaurene ennå rådde kloden.

Det forklarer forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han står bak den nye studien sammen med flere kolleger.

Alderen og dannelsen av fjellene i Norge er omstridt. 

Noen forskere hevder at dagens fjell er rester av den 400 millioner år gamle kaledonske fjellkjeden. Det er en forhistorisk fjellkjede, som strakte seg fra Irland og Skottland nordøstover gjennom Skandinavia og Spitsbergen.

Andre mener at de kaledonske bergartene ble slitt ned og begravd av yngre sedimenter, før de senere hevet seg igjen.

– Fra Dovrefjell til Trondheimsfjorden og langs kysten av Trøndelag har vi nå studert rester av bergarter som er omvandlet til leire. En slik forvitring finner vi både på strandflaten, i dallandskapet og oppe på fjellpartiene, opplyser Olesen.

Dypt nede i sprekkesoner

For mer enn 150 millioner år siden hadde Norge et varmt og fuktig klima med gode vekstforhold for regnskoger. Vi kaller disse geologiske periodene trias og jura. 

Klimaet sørget for en sterk forvitring gjennom millioner av år. I store sprekker i berget dannet ved tidligere bevegelser i jordskorpa, fikk overflatevannet god kontakt med bergartene.

Odleiv Olesen forklarer at dette førte til forvitring. Det vil si oppløsning av mineraler slik at bergartene smuldret opp. 

De oppløste mineralene dannet nye mineraler. Det var særlig leirmineraler som smektitt, såkalt svelleleire, illitt og kaolinitt. 

– Da havnivået steg i kritt tid, fra 145 til 66 millioner år siden, ble store deler av Trøndelag til havbunn. Samtidig ble området dekket med tykke lag av sedimenter. Det beskyttet underliggende forvitret grunnfjell fra erosjon, sier han.

Områdene som i dag er fastland, ble senere hevet opp, slik at sedimentene fra trias, jura og kritt ble erodert bort.

Erosjon ned til gneisen

– Men restene av forvitringen finner vi altså igjen i sprekkesoner over store deler av Trøndelag. Vi finner dem også på noen sammenhengende flater. Forvitringen fortsetter til mer enn hundre meters dybde i oppsprukket fjell, sier Olesen.

Hva betyr så disse funnene?

Olesen forklarer at de mener at det gamle landskapet i Midt-Norge ble formet av landheving og dypforvitring i jura. Både fjellplatåene og den såkalte Dovrebanedalen ble i hovedsak dannet på denne tiden. 

– Sannsynligvis var hele Trøndelag dekket av sedimentære bergarter fra kritt fram til landhevingen i det som kalles tertiærtiden. Da eroderte nye, store elver gjennom de flatt-liggende sedimentene og ned i det hardere gneisunderlaget, sier han. 

Forskerne tror Sunndalen, Orkdalen og øvre del av Gauldalen sannsynligvis ble dannet på denne måten. Under istidene ble de siste flatt-liggende sedimentene i Midt-Norge fjernet, mens dalførene ble dypere og bredere.

– Vi konkluderer med at både den observerte forvitringen og formen på dagens landskap i Midt-Norge i stor grad er en arv fra den opprinnelige forvitringsflaten fra jura tid.

 Referanse: 

Odleiv Olesen mfl.: Jurassic heritance of the geomorphology in Mid Norway. Norwegian Journal of Geology, 2023. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Slik forklarer geologene Trøndelags suksess som matregion

• 

  Forskere fant Norges yngste granitt på et uventet sted: – En total overraskelse

• 

  Finnmark har hatt kraftige jordskjelv før. Neste gang kan det bli mer alvorlig

• 

  Norge er et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder

• 

  Forskerne er sikre på at det vil gå flere skred her

• 

  Undersøkelser fra fly viser mye uran i Stange og Løten

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER