Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
På Gråurdfjellet ved Åmotsdalen på Dovrefjell ble det boret etter gull på 1990-tallet. Aldersdatering av leiromvandlet berggrunn i et borehull viser at omvandlingen skjedde i et tropisk klima i jura tid. Det høyeste fjellet i bakgrunnen er Snøhetta.(Foto: NGU)
Dovrefjell ble dannet blant dinosaurer i tropene
Fjellplatåene på Dovrefjell og dalfører nordover til Trondheimsfjorden ble dannet i jura tid, for mellom 200 og 150 millioner år siden. Den gang lå Norge i en subtropisk klimasone på høyde med det som i dag er Middelhavet.
Det er gull i grønne skoger som har gitt ny informasjon om når og
hvordan landskapet i Trøndelag ble dannet. Leirprøver fra gull-letingen på Gråurdfjellet
og Gisnadalen i Oppdal satte forskere på sporet.
Nå er resultatet av arbeidet med å bedre forstå utviklingen av det trønderske
landskapet publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Norwegian
Journal of Geology.
Berg omvandlet til leire
– Vi har påvist at gammel berggrunn er blitt omvandlet til leire. Dateringer og studier av gammel biologisk aktivitet, såkalte sporfossiler, viser at dette foregikk for mer enn 150 millioner år siden, mens dinosaurene ennå rådde kloden.
Det forklarer forsker
Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han står bak den nye studien
sammen med flere kolleger.
Geologisk tid
Den eldste delen av jordens historie kalles gjerne for prekambrium. Den strekker seg over svært lang og dyp geologisk tid, fra 4.600 millioner år siden til for 542 millioner år siden.
Jordens oldtid strekker seg fra cirka 541 millioner år siden til for cirka 252 millioner år siden og omfatter periodene kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm.
Jordens mellomalder varte fram til for 66 millioner år siden og omfatter periodene trias, jura og kritt.
Jordens nytid omfatter periodene paleogen og neogen.
Alderen og
dannelsen av fjellene i Norge er omstridt.
Noen forskere hevder at dagens fjell er rester av den 400
millioner år gamle kaledonske fjellkjeden. Det er en forhistorisk fjellkjede, som strakte seg fra Irland
og Skottland nordøstover gjennom Skandinavia og Spitsbergen.
Andre
mener at de kaledonske bergartene ble slitt ned og begravd av yngre sedimenter,
før de senere hevet seg igjen.
A: Prinsippskisse som viser rester av gammel flateforvitring og dypforvitring langs sprekkesoner og forkastninger. B: Flateforvitret grønnstein med leirmineraler i en veiskjæring fra Soknedal. C: En dypforvitret forkastningssone i gneis i Snillfjord. Dateringer og sporfossiler viser at forvitringen skjedde i jura tid. D: En torstruktur, som vanligvis representerer rester av friskt fjell etter at omkringliggende forvitret berggrunn er fjernet ved erosjon.(Illustrasjon og foto: NGU)
– Fra
Dovrefjell til Trondheimsfjorden og langs kysten av Trøndelag har vi nå studert
rester av bergarter som er omvandlet til leire. En slik forvitring finner vi
både på strandflaten, i dallandskapet og oppe på fjellpartiene, opplyser
Olesen.
Dypt nede i sprekkesoner
For mer enn
150 millioner år siden hadde Norge et varmt og fuktig klima med gode vekstforhold for regnskoger. Vi kaller disse geologiske periodene trias og jura.
Klimaet sørget for en sterk forvitring gjennom millioner av år. I store sprekker i berget dannet ved tidligere bevegelser i jordskorpa, fikk overflatevannet god kontakt med bergartene.
Odleiv Olesen
forklarer at dette førte til forvitring. Det vil si oppløsning av mineraler slik at bergartene smuldret opp.
De oppløste mineralene dannet nye mineraler. Det var særlig leirmineraler som smektitt, såkalt svelleleire, illitt og kaolinitt.
– Da havnivået steg i kritt tid, fra 145 til 66 millioner år
siden, ble store deler av Trøndelag til havbunn. Samtidig ble området dekket med tykke
lag av sedimenter. Det beskyttet underliggende forvitret grunnfjell fra erosjon, sier han.
Områdene som i dag er fastland, ble senere hevet opp,
slik at sedimentene fra trias, jura og kritt ble erodert bort.
Landformer i sørvestlige Trøndelag. Grå farger viser de jevne fjellflatene som hovedsakelig representerer jurasiske forvitringsflater. De store sammenhengende isbreene i kvartær var sannsynligvis frosset fast til undergrunnen slik at erosjonen ble begrenset. Grønn farge viser områder med sprekkedalslandskap der den rettlinjede forvitringen delvis er fjernet ved erosjon fra innlandsisen. Lys gul farge viser dagens strandflate.(Kart: NGU)
Erosjon ned
til gneisen
– Men restene av forvitringen finner vi altså igjen i
sprekkesoner over store deler av Trøndelag. Vi finner dem også på noen sammenhengende
flater. Forvitringen fortsetter til mer enn hundre meters dybde i oppsprukket
fjell, sier Olesen.
Annonse
Hva betyr så disse
funnene?
Olesen forklarer at de mener at det gamle
landskapet i Midt-Norge ble formet av landheving og dypforvitring i jura.
Både fjellplatåene og den såkalte Dovrebanedalen ble i hovedsak dannet på denne
tiden.
– Sannsynligvis var hele Trøndelag dekket av sedimentære bergarter fra kritt fram til landhevingen i det som kalles
tertiærtiden. Da eroderte nye, store elver gjennom de flatt-liggende
sedimentene og ned i det hardere gneisunderlaget, sier han.
Forskerne tror Sunndalen, Orkdalen og øvre
del av Gauldalen sannsynligvis ble dannet på denne måten. Under istidene ble de
siste flatt-liggende sedimentene i Midt-Norge fjernet, mens dalførene ble
dypere og bredere.
Digitale høydedata for det sørvestlige Trøndelag. Åpne sirkler representerer prøvetakingspunkter fra veiskjæringer, grøfter og borehull. De svarte linjene viser plasseringen av to tolkningsprofiler gjennom steder med forvitret fjell. Den tykke oransje linjen viser det geologi-professor Johan H.L. Vogt i 1914 kalte Dovrebanedalen.(Foto: NGU)
– Vi konkluderer med
at både den observerte forvitringen og formen på dagens landskap i Midt-Norge i
stor grad er en arv fra den opprinnelige forvitringsflaten fra jura tid.
Fakta
Den tverrfaglige studien omfattet digital topografi, elektriske motstandsmålinger (ERT), røntgenanalyser (XRD og XRF), sporfossilanalyser og isotop-dateringer (K-Ar) av leirprøver fra både kjerneboringer, veiskjæringer og grøfter.
Studien i Trøndelag er utført i prosjektet Crustal onshore-offshore project (Coop), finansiert av NGU, Oljedirektoratet (OD), Nye Veier og 22 energi- og oljeselskap.
Referanse:
Odleiv Olesen mfl.: Jurassic heritance of the
geomorphology in Mid Norway. Norwegian
Journal of Geology, 2023. Sammendrag.
