– Det vil komme flere skred. På videoen ser vi blant annet iskiler som tiner og underjordiske kanaler som spyler vann ned i permafrosten. Det er ingen tvil om at klimaendringene rokker ved stabiliteten til fjellene, sier forsker Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Økende oppvarming

Sammen med den tyske geologiske undersøkelsen BGR har NGU gjort både feltarbeid og forskning i det ustabile fjellpartiet de siste årene. Forkastningsfjellet ligger ti kilometer nord for Longyearbyen.

Området ble rammet av et stort fjellskred på mer enn 200 million kubikkmeter for mer enn 4.000 år siden. Det etterlot seg en svært variert topografi med bratte skråninger, platåer og forkastningsblokker. Samtidig viser flybilder tilbake til 1930-tallet at fjellet har vært stabilt gjennom hele forrige århundre.

– Fjellskredet i 2016 gjorde at området gikk fra en sovende til en aktiv tilstand. De siste sju årene har vi observert raske endringer av overflaten. Det er relatert til økende oppvarming og avrenning av varmere overflatevann. I november 2022 gikk det et skred på cirka 500.000 kubikkmeter, forklarer Hermanns.

Smelting av iskiler

Med ulike metoder har forskerne målt både bevegelser og temperaturer i fjellet. Før 2022-skredet ble det registrert dype, åpne sprekker. De første årene etter 2017 utvidet de seg med 10 centimeter og i 2021/2022 med 16 centimeter per år.

– Det er ingen tvil om at permafrosten brytes ned i dette kystområdet. Det viser blant annet dannelsen av nye underjordiske vannkanaler og smelting av iskiler, som i utgangspunktet stabiliserer overflaten, sier  Reginald Hermanns.

Han forklarer at bindeeffekten i skrentene blir mindre når iskilene tiner. Samtidig fører det økende trykket fra smeltevann til utvidelse av sprekkesoner i de ustabile fjellpartiene. Dermed kan fjellskrentene kollapse.

Endringer skjer raskt

Dronevideoen gir et unikt innblikk i de geologiske strukturene i fjellpartiet. Forskerne påpeker at de drastiske endringene skjer raskt.

– Her vil det skje mer. Vi har også forsøkt å modellere eventuelle flodbølger etter mulige skred, men fjorden her er såpass grunn at det reduserer faren for at det blir skapt flodbølger. Det ble ikke observert noen flodbølger knyttet til skredene i 2016 og 2022, understreker Reginald Hermanns.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  – Dette er viktig for vurdering av radonfare

• 

  Nytt kart avslører hvor fjellet er dårlig

• 

  Slik jakter geologene på mineralressurser

• 

  Fire nye norske steder på geologisk verdensliste

• 

  Isbreene smelter raskere enn vi trodde

• 

  Dette holder enorme mengder karbon på plass: Havbunnen utenfor Norge lagrer seks millioner tonn CO2 hvert år

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER