I desember 2021 ble den første oppdateringen av det landsdekkende berggrunnskartet i målestokk 1:1.350.000 på nesten 40 år lansert for papir og PDF.
Nå er dette berggrunnskartet fra Norges geologiske undersøkelse tilgjengelig i en oppgradert digital versjon på nett.
– Kartet vil være til stor nytte for studenter og forskere som kan bruke det til å forstå hvordan landet ble til, og hvor ressurser og farer skjuler seg i berggrunnen, sier NGU-forsker Espen Torgersen. Han har ledet arbeidet med kartet.
Nå kommer stor oppgradering av hvordan berggrunnskartene vises på nett og i WMS-tjenesten, blant annet med inkludering av det nye berggrunnskartet.
Berggrunnskart på nett med ny tegnforklaring, nye infoskjema og nye kartlag som «ikke ferdigstilte kart» og «pågående kartlegging»:(Foto: NGU)
Ny dynamisk standardvisning
Lena Seternes, senioringeniør ved NGU, forteller at det nå kommer mange forbedringer som alle vil legge merke til.
Den mest åpenbare er en sammenstilt målestokksvisning av kartene, slik at det første man ser når man åpner det nye berggrunnskartet er nasjonalt nivå med målestokk 1:1.350.000. Når man zoomer innover vil det etter hvert automatisk byttes ut med kartdata på regionalt nivå 1:250.000, og til slutt med lokalt nivå 1:50.000.
– Zoomer man for langt inn vil ikke berggrunnskartene vises fordi man da er nærmere enn oppløsningen på kartene tillater, forteller hun.
Seternes og NGU-senioringeniør Elissar Khloussy står bak hoveddelen av arbeidet med oppgraderingen.
Den nye standardvisningen gjør at brukerne får se berggrunnsdata i den målestokken som er best tilpasset hvert zoomnivå.
– Vi tror dette vil gjøre kartene enklere å forstå og kanskje øke bevisstheten rundt oppløsningen på de tilgjengelige kartene. Samtidig kan man som før fra menyen til høyre, fritt velge hvilken målestokk og hvilke karttyper man ønsker å vise, sier Torgersen.
Han forteller også om forbedret tegnforklaring, visning av strukturmålepunkter og at det skal bli enklere å se hvor det finnes kartdata som ikke enda er ferdigstilt.
Nå vises også områdene hvor det finnes kartdata som ikke enda er sammenstilt til ferdige berggrunnskart, såkalt manuskart.(Foto: NGU)
Alle berggrunnskart i en WMS-tjeneste
Web Map Service, forkortet WMS, er en internasjonal standard for utveksling av elektroniske kart over internett. En slik tjeneste gjør at en bruker kan bygge et kartbilde i egen nettleser ved å hente inn kartdata.
WMS-tjenester blir også brukt for å inkludere kartdata i et geografisk informasjonssystem, et såkalt GIS.
Mange profesjonelle brukere benytter WMS-tjenester for å raskt kunne kombinere kartdata fra mange forskjellige kilder som NGU, Kartverket og NIBIO.
– Før var berggrunnskartene fordelt på to ulike WMS-tjenester, 1:50.000 og 1:250.000. Nå har vi en felles løsning slik at man enklere kan bruke alle berggrunnsdataene samtidig. Kartlagstruktur, kartografi og navngiving er harmonisert mellom de ulike målestokkdatasettene, noe som gjør det enklere for brukerne å forstå dataene og mer effektivt for oss å gjennomføre oppdateringer i fremtiden, forklarer Seternes.
Her finner brukere blant annet WMS-adresser fra NGU for oppkobling i egne kartinnsyn eller GIS-programvare. Dette er typisk omtalt som karttjenester.
Viser hvor NGU kartlegger berggrunnen
Torgersen forklarer at disse dataene kan være av stor verdi for brukere som trenger berggrunnskart i områder hvor det ikke finnes ferdigstilte kart.
– Med oppdateringen kan man nå se hvor NGU har registrert manuskart, og de som ønsker dataene, kan kontakte oss, sier han.
Et annet nytt kartlag som kan være verdifullt for profesjonelle brukere, er «pågående kartlegging». Dette viser hvor NGU nylig har utført kartlegging av berggrunn eller planlegger å kartlegge inneværende år.
– Dersom utbyggere eller konsulenter ser at vi utfører feltarbeid i et område hvor de planlegger å bygge, for eksempel en tunnel, så kan de ta kontakt med oss og skape en plattform for utveksling av geologisk kunnskap og data. Det vil kunne gi stor samfunnsnytte gjennom både bedre byggeprosjekt og bedre geologiske kart, sier han.
Den største, men «usynlige» endringen
Den største oppgraderingen vil mange kanskje ikke legge merke til.
Ekspertene har gjort en stor jobb med å rydde, harmonisere og oppgradere kartlagstrukturen slik at den er forståelig og lett gjenbrukbar for de profesjonelle brukerne.
Lena Seternes forklarer at de etterstreber at kartdataene kan gjenbrukes av andre på en lettfattelig måte
– Flere berggrunnsnyheter fremover
Oppgraderingen av kartinnsyn og WMS-tjeneste representerer det tredje og siste steget i det flerårige databaseprosjektet omtalt som Harmoniseringsprosjektet.
Men ennå er ikke arbeidet med å forbedre berggrunnskartene ferdig. Flere nye funksjoner og kartlag står nå på trappene. Forskerne skal inkludere de tolkede geologiske tverrsnittene fra PDF-kart og etablere nye landsdekkende datasett for bruddstrukturer og avlange landskapsformer, som oftest fokusert på trange dalsøkk, såkalte lineamenter.
Annonse
– Den første, og kanskje aller viktigste, fremtidige oppdateringen er å få berggrunnskartene godkjent for det offentlige kartgrunnlaget (DOK), som er tilrettelagt kommunenes plan- og bygningsarbeid, sier Espen Torgersen.
Både vanlige brukere og profesjonelle kan lese mer om hvilke av NGUs datasett som er en del av det offentlige kartgrunnlaget på ngu.no.
Flere endringer på de digitale berggrunnskartene
Samling av alle berggrunnsdata i en WMS-tjeneste (BerggrunnWMS3). Før var disse fordelt i to forskjellig ut ifra målestokk.
Forenkling, harmonisering og tydeliggjøring av kartlagsstrukturen og navnsetting. Øker brukervennligheten og effektiviserer vedlikehold og videreutvikling.
Inkludering av det nye 1:1.350.000 berggrunnskartet. Gir et oversiktlig kartbilde på nasjonal målestokk.
Komplette, moderniserte, tydeligere og oftest kraftig oppgraderte tegnforklaringer. Før var disse ufullstendige og hindret enkel bruk og forståelse av kartlagene.
Ny sammenstilt standardvisning som er zoom-basert. Det som møter deg når du åpner kartinnsynet. Viser hovedbergarter på Nasjonal (1:1.350.000), Regional (1:250.000) og Lokal (1:50.000) målestokk avhengig av hvor lang inn du har zoomet. I tillegg forsvinner berggrunnskartene hvis du zoomer inn mer en oppløsningene på kartene.
Kraftig oppgraderte infoskjema. Altså det som kommer opp når du trykker på et objekt i kartet. Nå blant annet med direkte treff mot kartkatalog på lokalt nivå (1:50.000) slik at du kan gå til PDF-kart direkte, samt lenker for geologiske enheter som dekker og grupper og så videre til Genino (Geologiske enheter i Norge).
Oppgradert visning av dekningsoversikt for lokalt nivå. Nå vises alle områder fra manusdatabasen. Også flatene fra feltplanleggeren vises her som «Pågående kartlegging».
Kodetekst for hovedbergarter og bergartsenheter. Dette gjør det enklere å finne riktig type i tegnforklaringer.
Konsekvent og informativ norsk og engelsk navnsetting av kartlagene i WMS-tjenesten. Gjør dataene mer brukervennlige og lettere å forstå.
Inkludering av manuskart. Dette er digitale eller analoge kartdata som ikke har blitt ferdigforedlet til endelige kart, men som kan være til stor nytte for mange brukere.
Inkludering av oversiktskart for pågående feltarbeid. Flateområder for hvor forskerne har utført eller planlegger å utføre feltarbeid hentes fra NGUs interne feltplanlegger.
Oppdatert dekningsoversikt for kartlegging på lokalt nivå (1:50.000). Nå kan man se hvor PDF-kart er tilgjengelig og ikke.
