I 50 år har NGI – Norges Geotekniske Institutt hatt ansvar for norsk snøskredforskning.
Christian Jaedicke mener forskningen som er blitt gjort gjennom disse fem tiårene har vært avgjørende for at man i dag har innsikt i alt fra når et skred går, hvordan man kan forutsi og varsle om snøskred og hvor langt et skred kan gå.
– Forskningen på snøskred har gjort at vi i dag har kriterier for hvordan man lager faresonekart. Med bygningsloven i 1986 kom det klare kriterier for bygging i snøskredutsatte områder. De husene som er bygget etter 1986, er ikke blitt tatt av snøskred, sier Jaedicke.
Podcast: Om snøskred
I denne episoden av podcast-serien Med blikket mot bakken kan du høre snøskredforsker Christian Jaedicke i samtale med Liv Røhnebæk Bjergene.
Etter 20 år som forsker på snøskred er NGI-forskeren fortsatt fascinert av snø som materiale. Hver eneste snøkrystall er unik. Snø er like ved smeltepunktet og er hele tiden i forandring.
Dermed er snø også et utfordrende materiale å jobbe med.
– Vi pleier å si at opplæringstiden for snøskred er minst 30 år. Da har jeg ti år igjen, sier Jaedicke, som har en doktorgrad i meteorologi og snøfysikk.
Han forteller at forskningsmiljøet på verdensbasis innen snø og snøskredforskning er lite og utgjør om lag 5–600 forskere. Forskningsmiljøene samarbeider og deler kunnskap og har spesialisert seg på ulike deler av den utfordrende dynamikken som ligger bak et snøskred.
I Davos er de eksperter på bruddmekanikk – hvordan snøen brekker når det utløses et skred. I Japan har de spesialisert seg på hvordan snøkrystaller utvikler seg.
I USA er de opptatt av det forskerne kaller for romslig variabilitet. Det vil si hvis man foretar målinger ett sted, hvordan kan man bruke målingene for å si noe om tilstanden i en nærliggende fjellside.
– Ved NGI har vi først og fremst spesialisert oss på skreddynamikk.
– Vi pleier å si at opplæringstiden for snøskred er minst 30 år, forteller Christian Jaedicke til podcastvert Liv Røhnebæk Bjergene.(Foto: NGI)
Store ulykker trigget behovet for snøskredforskning
Bakteppet for at politikerne bestemte at forskning om snøskred skulle legges til NGI, var en lengre diskusjon etter krigen om hvordan man best skulle organisere norsk snøskredforskning for å få mer kunnskap om snøskred, inkludert beredskap, varsling og sikringsmetoder.
Diskusjonen skjøt fart etter at flere store snøskred på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet rammet bebyggelse og førte til tap av menneskeliv.
I en stortingsmelding i 1972 ble NGI utpekt som nasjonalt kompetansesenter for snøskred.
– En del av stortingsvedtaket var å etablere en egen forskningsstasjon for snøskred, sier Jaedicke.
Valg av sted er ikke tilfeldig: Her ligger forskingsstasjonen trygt, men i terrenget rundt Fonnbu går det mange skred, noe som danner grunnlag for observasjoner og målinger.
Noe av det første man ville finne svar på, var når det går et skred og hvor langt det kan gå.
– Her har vi en ganske avansert værstasjon. Vi tar snøprofiler. Og vi har en egen skredbane, Ryggfonn, der vi kan utløse skred og foreta avanserte målinger, forklarer Jaedicke.
Den fullskala skredbanen finnes det kun to av på verdensbasis.
Her er det avansert måleutstyr. Når forholdene er slik at det å utløse et skred vil gi forskerne nyttig kunnskap, blir et skred i skredbanen med en fallhøyde på 940 meter utløst.
– Slike forhold har vi kanskje hvert femte år. Ett slikt skredeksperiment gir mange terrabyte med data, som vi så analyserer i etterkant.
Se video fra NGIs forskningsstasjon på Fonnbu:
Måler skredbevegelse, hastighet og trykk
Når skredet beveger seg nedover skredbanen, for så havne i en 15 meter høy fangvoll nederst i skredbanen, blir nemlig blant annet skredbevegelse, hastighet og trykkvirkninger målt.
– Hastigheten til et snøskred kan være høy. I én av de siste målingene vi foretok ved hjelp av radar, målte vi skredhastigheten til 50 meter i sekundet. Det tilsvarer 180 kilometer i timen.
Trykket i et snøskred varierer. I skredbanen er det derfor satt opp flere tårn, som gjør det mulig å måle trykket i skredet når snømassene treffer tårnene på ferden ned skredbanen.
– Ved hjelp av disse målingene får vi kunnskap om profilen i et snøskred. Generelt vil for eksempel den øverste delen – som består av mye luft – påføre mindre skade på omgivelsene enn snømassene lenger ned i skredet, forklarer Jaedicke.
Annonse
Under kan du se et vellykket forsøk på snøskred utført på Ryggfonn:
30-gradersrådet
Fra 1972 til 2021 har 268 personer i Norge omkommet på grunn av snøskred. 82 prosent av disse var på tur ute i naturen.
Hva er rådene for å unngå å bli tatt av snøskred?
– For at det skal bli utløst et snøskred, må terrenget være brattere enn 30 grader. Det enkle rådet er derfor å bruke digitale kart og planlegge turen slik at du unngår bratt terreng, sier Jaedicke.
Han viser til at det å skulle forstå snødekket for å avgjøre om det er trygt for snøskred eller ei, er såpass komplisert at det er lett å gjøre en feilvurdering.
Men dersom de bratte helningene er for fristende for enkelte: Hva bør de da tenke på for å øke egen sikkerhet?
– Vårt primære råd er å unngå slikt terreng. De som likevel velger å ferdes i terreng brattere enn 30 grader, må foreta en risikovurdering, sier Jaedicke.
Han peker på viktigheten av å ha med utstyr som søkestang, sender og mottaker og å vite hvordan man bruker utstyret.
– Vurder også om et skred vil gå ut i åpent terreng der det er en mulighet for at noen vil finne deg. Hvis et snøskred kan sende deg utfor et stup eller inn i et skogholt, er sjansene for å overleve lav, sier Jaedicke.
Han gjentar det rådet som med sikkerhet kan gi en trygg skitur: Å legge turen til et terreng som er slakere enn 30 grader.
– Da er du trygg.
Annonse
Hør hele episoden her:
Om podcasten
Ved Norges Geotekniske Institutt har vi bokstavelig talt blikket rettet mot bakken – både på land og til havs. Våre fagfolk har geoteknisk og geofaglig spisskompetanse innen miljøteknologi, forurenset grunn, naturfarer – som jord- og snøskred – og infrastruktur. Kunnskapen er viktig blant annet for det grønne skiftet og for at vi kan tilpasse oss et klima i endring.
I podcasten Med blikket mot bakken intervjuer senior kommunikasjonsrådgiver ved NGI, Liv Røhnebæk Bjergene, dyktige fagfolk slik at du kan lære mer om hvordan de jobber med samfunnssikkerhet og det grønne skriftet.
