Geologiske prosesser har formet landet vårt gjennom millioner og milliarder av år. Selv om vi opplever at det meldte raset fra Mannen lar vente på seg, er ras og store fjellskred plutselige og raske hendelser i et geologisk perspektiv. Tidslinjene til de prosessene som har formet landet vårt er imidlertid enorme, og kontrastene blir store når vi vet at bergartene som utgjør fjellet Mannen har brukt millioner av år på å bli dannet.

Stein som forteller en historie

Bergartene fra Mannen består av gneiser. Gneis, som er en vanlig grunnfjellsbergart i Norge, opptrer i mange varianter. I fjellet Mannen finner vi en litt mer uvanlig gneis karakterisert av mineralet sillimanitt.

Denne typen bergart har fått navnet sillimanittgneis eller nodulargneis, og kan oppdages som hvite stengelige mineraler eller karakteristiske klumper på steinoverflatene. Sillimanittgneisene finner vi med spredt opptreden i et belte fra Sunndalen, gjennom Romsdal og over til Sunnmøre.

Ved å studere mineraler i bergarter kan vi få innsikt i urgamle historier om hvordan steinen ble dannet. Selv om sillimanitt består av helt vanlige elementer i jordskorpa, silisium og aluminium, har mineralet en spesiell opptreden der det krystalliserer i dypet av jordskorpa under høy temperatur.

Sammen med sillimanittgneisene finner vi biter av bergarten eklogitt som vitner om prosesser i roten av den kaledonske fjellkjede – en fjellkjededannelse som foregikk for om lag 400 millioner år siden. Under denne fjellkjededannelsen ble jordskorpa fortykket og berggrunnen som vi i dag finner på overflaten langs Vestlandet, ble presset ned i dypet.

Studie av mineraler fra fjellkjedenes røtter

Ved å studere mineralene og strukturen i bergartene kan vi finne ut hvor dypt i jordskorpen de ble dannet,

hvor høy temperaturen var, hvordan bergartene ble presset ned i dypet, hva slags prosesser som brakte de tilbake til overflaten og når det hele foregikk.

I mikroskop og gjennom kjemiske analyser kan vi se og analysere detaljer som gir oss svaret på spørsmålene over. Steinprøver med sillimanitt fra Mannen studeres på elektronmikroskopet ved Norges geologiske undersøkelse med ønske om å forstå geologiske prosesser som pågikk for mange hundre millioner år siden.

Gjennom mikroskopet kan vi se små detaljer i prøvene og forstå hvordan mineralene ble dannet. Sillimanitten krystalliserte dypt nede i jordskorpen mens væsker strømmet gjennom bergartene.

Det som opprinnelig var eldre store rosa feltspatkrystaller, ble erstattet av sillimanitt sammen med mineralene kvarts og glimmer. Kjemiske analyser og beregninger av mineralene viser at sillimanittgneisene ble dannet på 30 kilometers dyp i jordskorpen hvor temperaturene var på over 800 grader.

Fasinerende natur

Hva lærer vi av dette? Dannelsen av sillimanitt er en liten brikke i å forstå hva som skjedde i røttene av fjellene under den kaledonske fjellkjededannelsen for 400 millioner år siden. Forståelsen av geologien rundt oss gir fasinasjoner i de enorme tidsperspektivene og i å forstå naturen og landskapet rundt oss. Det å kunne lese historien ut av steinen vi går på gir en ekstra dimensjon i friluftslivet som er så sentralt for oss i Norge.

Noe å ta med seg neste gang du går fjelltur i Møre og Romsdal – kanskje du er så heldig å se de hvite knollene i sillimanittgneisen?

• Les også: Er dette verdens vakreste bergart?