Listen er utarbeidet av International Union of Geological Sciences (IUGS) og inkluderer nå altså fire nye steder i Norge:

• Esmark-morenen ved Forsand i Rogaland og Otto Tanks-morenen ved Rauddalsbreen i Skjåk. De ble oppdaget i 1823 og regnet som bevisene på istiden.
• Den plutonske larvikitten i Oslo-riften, dannet av smeltemasser i jordskorpen.
• Norges geologiske nasjonalmonument Leka. Den viser et sjeldent tverrsnitt av havbunnskorpe.
• Fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard. Et utstillingsvindu over landformer i polare omgivelser.

Jutulhogget først ute

For to år siden havnet Jutulhogget i Alvdal og Rendalen på den første verdenslisten over 100 geologiske steder. Dette er steder som har global vitenskapelig betydning. 

• Les artikkelen: Jutulhogget ble til på et blunk

Nå er de neste 100 stedene valgt fram. 

Til sammen har 700 eksperter fra 80 nasjoner og 16 internasjonale organisasjoner deltatt i arbeidet.

Forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) forteller at hvert forslag som er kommet inn, er kvalitetssjekket av tre forskere innenfor fagfeltet. 

De beste av de godkjente stedene er nå publisert i boka The Second 100. 

Heldal sier det er oppmuntrende og svært gledelig at Norge nå har fått med fire nye steder. 

– IUGS viser med dette betydningen av å vise fram geologiske steder som har ekstra stor vitenskapelig betydning for å forstå jordsystemet og geologiske prosesser, understreker han. 

Heldal har selv foreslått og begrunnet et utvalg av steder.

Anerkjennelse og synlighet

I en pressemelding skriver IUGS at anerkjennelse og synlighet av viktige globale geologiske landemerker kan føre til økt verdsettelse. Det kan også føre til at stedene tas i bruk som pedagogiske ressurser og at de blir bevart. 

I alt 53 land er representert på den nye listen.

Listen over de nye 100 stedene ble presentert under den 37. geologiske verdenskongressen (IGC) i Busan i Sør-Korea i slutten av august. 

Steinhard arv

IUGS lanserte også en annen bok under den geologiske verdenskongressen i Sør-Korea i august.

The First 55 IUGS heritage stones handler om natursteinsressurser som har ekstra stor betydning for vår kulturarv og arkitektur. Her er det to norske bidrag: iddefjordgranitt og larvikitt. Dette er naturstein Norge har til felles med for eksempel marmor fra Carrara i Italia.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  – Dette er viktig for vurdering av radonfare

• 

  Nytt kart avslører hvor fjellet er dårlig

• 

  Slik jakter geologene på mineralressurser

• 

  Isbreene smelter raskere enn vi trodde

• 

  Dette holder enorme mengder karbon på plass: Havbunnen utenfor Norge lagrer seks millioner tonn CO2 hvert år

• 

  Fortsatt er det hammer og lupe som gjelder når geologene skal ut i felt

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER