Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Rissa i Sør-Trøndelag i 1978. Et leirras på over 400 mål feide med seg 8-9 gårder. Her hus som flyter i leirmassene og gårder som er truet av ras. Flere hundre dyr omkom.(Foto: Erik Thorberg / NTB)
Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Skredfaren
øker på grunn av klimaendringene. Dette må vi mennesker lære å leve med.
– Klimaendringer betyr flere skred. Derfor må vi være oppmerksomme på både klimatilpasning og tilpasning til økt skredfare, sier forsker Robert Næss ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.
Faren øker for nesten alle typer skred, slår Norges vassdrags- og energidirektorat fast.
– For å motvirke dette er det viktig at vi bruker folks lokalkunnskap så godt som mulig, sier forsker Sara Heidenreich ved samme institutt.
Derfor øker skredfaren
Snøskred: Med et varmere og våtere klima vil snøgrensen etter hvert bli høyere, og regn vil ofte falle på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred og sørpeskred.
Jordskred og flomskred: Økt nedbør og økt hyppighet av episoder med kraftig regn øker sannsynligheten for løsmasseskred som jord- og flomskred.
Steinsprang og steinskred: Hyppigere episoder med kraftig nedbør kan øke frekvensen av denne skredtypen.
Store fjellskred: I områder med permafrost kan denne varmes opp og tine. Dette spiller en rolle i framtidig utløsning av store fjellskred, men det er ikke ventet at faren for store fjellskred vil øke vesentlig.
– Å
involvere lokalbefolkningen er spesielt viktig i små kommuner med få ressurser.
Der er det helt avgjørende at innbyggerne deltar i klimatilpasning og
forebygging av skred, sier Næss.
– Vi
finner at folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap. De bidrar mye med
forebygging i praksis, sier Heidenreich.
Denne
kunnskapen og disse praksisene er det viktig å anerkjenne og vedlikeholde. De må bli en del av arbeidet med å tilpasse kommunene til et klima i endring,
mener forskerne.
Ulike tiltak etter
lokale forhold
Robert Næss er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.(Foto: NTNU)
Ulike lokale forhold krever ulike tiltak. Noen steder er snøskred den største faren. Andre steder er det steinskred, jordras eller leirskred. Her er den lokale kunnskapen
kanskje spesielt viktig.
–
Kommunene bør anerkjenne verdien av lokalkunnskap og hvordan innbyggerne
tilpasser seg skredfaren. Denne kunnskapen må kommunene samle inn ved å starte
en effektiv dialog med innbyggerne om deres syn på lokale tiltak for klimatilpasning og den rollen innbyggerne selv kan spille i forebygging av skred og beredskap, sier Heidenreich.
Kunnskapen
kommunene samler inn fra de lokale kjentfolkene, må de dele effektivt med både
nye generasjoner, tilflyttere og hytteturister.
Alle nivåer må delta
aktivt
Det er
selvsagt ikke bare de lokales ansvar å dempe faren for skred, eller i det
minste minimere skadeomfanget når skredet først kommer.
– Ikke
bare innbyggerne, men alle samfunnsaktører, både fra offentlig og privat
sektor, bør delta aktivt og bli involvert i klimatilpasningen som er knyttet
til skredfaren. Vi bør også styrke samarbeidet mellom de ulike
myndighetsnivåene. Det gjelder både de lokale, regionale og nasjonale, sier
Næss.
