Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Oppsprukne blokker er vanlig i avsetninger fra fjellskred, på grunn av voldsomme krefter under skredet. NGU-forsker Ola Fredin viser eksempler på sprukne blokker.
Oppsprukne blokker er vanlig i avsetninger fra fjellskred, på grunn av voldsomme krefter under skredet. NGU-forsker Ola Fredin viser eksempler på sprukne blokker.

Gammelt fjellskred har gitt bygda enorme mengder radon

Radonproblemene i Kinsarvik skyldes etter alt å dømme et 10 000 år gammel fjellskred. Nå er bygda blant Europas mest radonutsatte områder.

Publisert

Mens norske myndigheter har satt en grense på 100 bequerel (Bq) per kubikkmeter luft innendørs. Da bør du selv gjøre tiltak i egen bolig.

I 100 boliger i Kinsarvik er det målt et årsgjennomsnitt på hele 4340 bequerel per kubikkmeter. Inne i enkelte hus i boligfeltet på Huse er det vinterstid målt helt opp til 100 000 Bq/m3.

Kinsarvik har rundt 55o innbyggere. Bygda ligger i Ullensvang kommune på østsiden av Sørfjorden i Hardanger.

Bergarter med uran

– Radon er en radioaktiv og helsefarlig edelgass, som både er usynlig og luktfri. Det er imidlertid mulig å gjennomføre tiltak for å holde den skadelige gassen på et akseptabelt nivå, blant annet ved å tette sprekker og lufte ut kjellere, forklarer forsker Jan Steinar Rønning ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Men hvorfor er det målt så ekstremt høye verdier i Kinsarvik?

– Vi har lenge vært usikre på det, sier Rønning. Han forklarer at området inneholder granittiske bergarter med et generelt forhøyet innhold av grunnstoffet uran, som er radongassens «mor». Og – denne geologiske avsetningen som mesteparten av de radonutsatte husene står på, er tidligere blitt tolket som en porøs endemorene med mye stein og blokker. En endemorene er landmasser som er formet av isen foran nedre ende av en isbre.

– Nå går vi vekk fra den oppfatningen, sier Rønning.

Det var NGUs spesialrådgiver Jan Høst som fikk ideen om å se undersøke saken på nytt.

– Jeg reiste en hypotese etter et besøk i Kinsarvik i 2012. Der geologene til da hadde lest landskapet som en endemorene, så jeg et sannsynlig fjellskred, forklarer Høst.

De nye ideene gjorde at NGU, i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), satte i gang et arbeid for å undersøke området på nytt.

Prøvetaking for datering. Forskerne valgte store blokker med flate overflater og med en gjennomsnittlig diameter på flere meter.
Prøvetaking for datering. Forskerne valgte store blokker med flate overflater og med en gjennomsnittlig diameter på flere meter.

Fjellskred etter istiden

I kartleggingen daterte forskerne blant annet blokker på overflaten av avsetningen med en metode som kan fortelle hvor lenge bergartene har vært eksponert for stråling fra verdensrommet, altså hvor lenge de har ligget åpent i terrenget.

Dateringene viste at blokkene har vært eksponert for kosmisk stråling i vel 10 000 år. Det viser med stor sannsynlighet at avsetningen ikke kan være en endemorene av usortert materiale skjøvet på plass av isen.

Ved å legge til resultater fra undersøkelser av strukturene i avsetningen og av landformene, kan forskerne derimot konkludere med at det har gått et fjellskred ned i dalbunnen rett etter isavsmeltingen.

– Kombinasjonen av uranholdige bergarter og porøse fjellskredavsetninger er svært ugunstig med hensyn til radonproblemer i hus. Dette er utfordringer vi også kjenner til internasjonalt, forteller NGU-forsker Jan Steinar Rønning.

Medvirker til lungekreft

Radon er helseskadelig og kan gi økt risiko for lungekreft. I en studie publisert i Tidsskrift for den norske legeforening i 2017, framgår det at radongass er en medvirkende årsak til hele 373 lungekrefttilfeller i Norge i 2015.

Forskerne beregnet denne risikoen ved å bruke tall fra den største samlede analysen av europeiske pasientkontroll-studier, kombinert med det største datasettet av målinger av radonkonsentrasjon fra norske boliger.

Ut fra beregningene kan forskerne anslå at radon er medvirkende årsak til 12 prosent av de årlige lungekrefttilfellene i Norge, forutsatt en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger på 88 Bq/m3.

For 2015 utgjorde dette 373 lungekrefttilfeller, heter det i den nye rapporten om årsak til radonproblemer i Kinsarvik.

Utbredelse av den mulige fjellskredavsetningen markert i rødt. Store deler kan også ha varierende dekke av avsetninger fra havet, ettersom deler av området lå under vann rett etter siste istid.
Utbredelse av den mulige fjellskredavsetningen markert i rødt. Store deler kan også ha varierende dekke av avsetninger fra havet, ettersom deler av området lå under vann rett etter siste istid.

Kan redusere risikoen

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet påpeker at det i de fleste tilfeller er mulig å redusere radonkonsentrasjonen gjennom relativt enkle tiltak, for eksempel tetting av lekkasjer mot byggegrunnen eller bedret ventilasjon.

Målinger før og etter slike tiltak viser i gjennomsnitt en halvering av radonkonsentrasjonen. DSA anbefaler tiltak i boliger med en radonkonsentrasjon over 100 Bq/m3 i årsgjennomsnitt.

– Fortsatt er flere spørsmål ubesvart og vi ønsker å gjøre flere geologiske undersøkelser i Kinsarvik, sier Jan Steinar Rønning.

– Vi ønsker blant annet å finne ut hvor stor avsetningen med uranholdig innhold er, og i tillegg se på andre større fjellskred i området. Det blir også viktig å ha søkelyset på om andre områder i Norge har tilsvarende problemer, sier han.

Referanser:

Jan Steinar Rønning mfl: Årsak til radonproblemer i Kinsarvik. Oppfølgende geologiske og geofysiske undersøkelser i 2015, 2016 og 2017. NGU Rapport 2020.022.

Christina Søyland Hassfjell mfl: Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger, Tidsskrift for Den norske legeforening, 2017. doi: 10.4045/tidsskr.16.0127

Om prosjektet

Prosjektet i Kinsarvik har trukket på NGUs totale faglige bredde. Følgende personer har vært involvert: Berggrunnsgeolog Arne Solli, kvartærgeologene Ola Fredin og Louise Hansen, skredforskerne Martina Bøhme og Reginald Hermanns, geofysikerene Frode Ofstad og Jan Steinar Rønning og i tillegg spesialrådgiver Jan Høst, som tok initiativet til prosjektet.

NGUs laboratorier har foretatt kjemiske analyser av prøver fra Kinsarvik.