Disse bryneemnene er funnet i Mostadmarka. Stein fra dette området har blant annet endt opp i Danmark. (Foto: NGU)
Disse bryneemnene er funnet i Mostadmarka. Stein fra dette området har blant annet endt opp i Danmark. (Foto: NGU)

Vikinger slipte sverdene sine med trøndersk stein

Brynesteiner fra Trøndelag fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.

Published

En brynestein brukes til å slipe for eksempel en ljå eller andre redskaper. Steinen er gjerne formet som et avlangt håndstykke.

Norske og danske vikinger brukte brynesteiner til å slipe økser og sverd.

I mange år har geologer og arkeologer stusset over opphavet til brynesteiner som er funnet blant annet i vikingbyen Ribe i Danmark og i Hedeby i Nord-Tyskland. Steinene var produsert av finkornet skifer, gjerne i fiolett til blåfiolett farge.

– Vi har antatt av steinene kunne være produsert i Norge, men først nå har vi identifisert produksjonsområdet til skiferbrynene, som hadde så stor utbredelse i vikingtiden, forteller arkeologprofessor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo.

Ved hjelp av kjemiske analyser og gransking av mineralsammensetningen i brynene, gjort av forskere ved NGU-Lab, fant de svaret:

Brynene er fra Mostadmarka mellom Malvik og Selbu i Trøndelag.

– Trolig foregikk denne bryneproduksjonen i en flere hundre år lang periode mellom cirka år 700 og langt inn i middelalderen. Vikingene brukte steinene til å slipe kniver, økser og sverd, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Forskningen er resultat av et samarbeid mellom arkeologer og geologer fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NGU.

Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. (Foto: Tom Heldal, NGU)
Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. (Foto: Tom Heldal, NGU)

Varer til eksport

I Mostadmarka har folk altså produsert bryner siden tidlig 700-tall – bryner som allerede i denne perioden ble eksportert sørover i Skandinavia, blant annet til danske Ribe på vestkysten av Jylland.

Arkeolog ved Universitetet i Bergen, Irene Baug forklarer at i løpet av vikingtiden øker utnyttelsen av utmarksressurser, blant annet ved steinbryting, der utvinningen gikk langt utover det lokale behovet. En storskala produksjon av bryner i Mostadmarka vokser imidlertid fram allerede på 700-tallet.

– Eksporten av brynene i denne perioden er dermed et av de tidligste bevis på langdistansehandel knyttet til handelsvarer fra nordlige deler av Skandinavia i vikingtiden, forteller Baug og legger til:

– Dette var nyttevarer og råvarer som skulle distribueres videre for et større marked. Bryner var en av de viktigste redskapene i vikingtiden, både i husholdet og blant håndverkere. De var nødvendige for å slipe alle typer redskaper, som kniver, økser, nåler, piler og sverd.

Skipet ut fra Lade

Tidligere forskning tyder på at en stor del av brynene vi finner fra vikingtiden i Nord-Europa stammer fra Norge. Fra cirka 800-tallet og framover ble brynene etter alt å dømme produsert i steinbrudd i Eidsborg i Telemark.

– Produksjonen i Mostadmarka begynner altså rundt 100 år før den storstilte bryneproduksjonen i Telemark, sier Baug.

Distribusjonen av Mostadmarka-bryner har nå også gitt forskerne ny kunnskap om varehandel og handelskontakter – og transporten langs vestkysten av Norge fra 700-tallet av.

– Brynene ble trolig skipet ut fra Lade i Trondheim. Fra 800-1000-tallet var Lade et stormannsgods tilhørende Lade-jarlene. Lade-jarlene var viktige maktpolitiske aktører i Norge i denne perioden. Dette knytter distribusjonen og handelen med brynene til samfunnets øvre sjikt i vikingtid, forklarer Irene Baug.

Fredet kulturminne

Forsker Tom Heldal opplyser at de nye opplysningene har stor betydning for forvaltningen av steinbruddet i Mostadmarka.

– Alderen på bruddet gjør at det nå må defineres som et automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven. Det er dermed ulovlig å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller forandre steinbruddet. Man har heller ikke lov å grave i skrottippene rundt bruddveggen, sier han.

Forskerne tar nå sikte på å måle opp steinbruddet og skrottippene. De vil også kontakte kulturminnemyndighetene i Trøndelag for å informere om funnet. Mange spørsmål står likevel ubesvart: Hvem var det som sto bak produksjonen? Hvem eide bruddene? Hvem var det som sørget for den langstrakte distribusjonen av brynene?

Referanse:

Baug, I. m.fl: The Beginning of the Viking Age in the West. Journal of Marine Archaeology. (2018) https://doi.org/10.1007/s11457-018-9221-3