Bjørvika-området synker inn med mer enn en centimeter per år. Fargen på prikkene viser hvor fort grunnen synker, fra blått (ingenting) til grønt, gult, oransje og rødt (over en centimeter per år). (Skjermbilde fra karttjenesten InSAR Norge)
Bjørvika-området synker inn med mer enn en centimeter per år. Fargen på prikkene viser hvor fort grunnen synker, fra blått (ingenting) til grønt, gult, oransje og rødt (over en centimeter per år). (Skjermbilde fra karttjenesten InSAR Norge)

Her kan du se hvor Norge synker

Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.

Published

– Vi kan for eksempel se at deler av Fredrikstad er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Nylig lanserte NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter en gratis karttjeneste med landsdekkende målinger av bevegelser på overflaten. Forskningsinstituttet Norut i Tromsø har vært sentral i utviklingen av teknologien.

Den sentrale delen av Fredrikstad merket med farger der grunnen synker. Fargene viser hvor fort det skjer, fra blått (ingenting), til grønt, gult, oransje, rødt (innsynkning på minst en centimeter per år). (Skjermbilde fra karttjenesten InSAR Norge)
Den sentrale delen av Fredrikstad merket med farger der grunnen synker. Fargene viser hvor fort det skjer, fra blått (ingenting), til grønt, gult, oransje, rødt (innsynkning på minst en centimeter per år). (Skjermbilde fra karttjenesten InSAR Norge)

Radar fra rommet

Tjenesten bruker radarbilder som er tatt opp hver sjette dag av to satellitter i regi av det europeiske Copernicus-programmet. Satellittene går i bane rundt jorden 700 kilometer over bakken og kan registrere bevegelser på millimeternivå.

‒ Metoden fungerer svært godt i byer, der radarsignalet fra satellittene reflekteres av bygninger og veier. Vi har i flere år brukt satellitter til å måle innsynkning i byer, for eksempel i Bjørvika i Oslo. Der er det innsynkning på opptil 2‒3 centimeter per år, forteller Dehls.

‒ Med nye, gratis data fra to europeiske satellitter får vi for første gang landsdekkende kart over bevegelsene, legger han til.

Det hele er gjort fritt tilgjengelig i en karttjeneste på nett, kalt InSAR Norge.

Kan oppdage farlige fjellparti

Bearbeidet informasjon fra satellittene kan også avsløre ustabile fjellparti, som ikke har vært kjent før. Fjellsider kryper sakte og rolig nedover i hundre- eller tusenvis av år før de kollapser katastrofalt.

Mange av endringene er ørsmå: bare millimeter eller centimeter hvert år. Likevel kan den samlede effekten av bevegelsene over lang tid, være katastrofale.

‒ Under optimale forhold får vi heldekkende bilder av bevegelsene i landskapet uten å måtte ferdes i terrenget. Flere ustabile fjellpartier har tidligere blitt oppdaget ved hjelp av InSAR. Det gjelder for eksempel Osmundneset i Hyenfjorden i Sogn og Fjordane.

Han forteller at en kollaps av hele Osmundneset vil kunne skape en flodbølge som kan ramme bebyggelsen.

‒ I dette tilfellet er fjellpartiet meget grundig kartlagt og det anses å være usannsynlig at det hele raser ut på en gang, sier Dehls.

Den nye karttjenesten er gratis for alle; myndigheter, industri og innbyggere.

Osmundneset er et eksempel på et ustabilt fjellparti som ble oppdaget ved hjelp av InSAR-prosjektet. Fargene viser hvor fort ulike deler av fjellpartiet synker. Blått betyr ingen bevegelse, mens rødt er størst bevegelse. (Skjermbilde fra karttjenesten InSAR Norge)
Osmundneset er et eksempel på et ustabilt fjellparti som ble oppdaget ved hjelp av InSAR-prosjektet. Fargene viser hvor fort ulike deler av fjellpartiet synker. Blått betyr ingen bevegelse, mens rødt er størst bevegelse. (Skjermbilde fra karttjenesten InSAR Norge)