Noen røykere har gener som kan bidra til at de røyker mer enn andre gjør. Flere genvarianter er identifisert. Vi snakker om en genetisk indikator for røykeintensitet.

– Noen er genetisk disponert for å røyke litt mer enn andre, sier professor Johan Håkon Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Genvariantene er ikke mer vanlige blant røykere enn andre. Men folk som røyker og som har disse genvariantene, røyker i snitt mer enn dem som ikke har dem.

Årsaken kan for eksempel være at genvariantene endrer effekten av nikotin i kroppen.

Genvariantene Bjørngaard og hans kolleger har undersøkt heter rs1051730 og rs16969968. Genet de sitter i, koder for en reseptor som nikotin kan binde seg til.

Men hva med alkoholbruk?

55 967 røykere undersøkt

– Er det slik at om du er genetisk disponert for å røyke mer, er du også disponert for å drikke mer alkohol, spør professor Bjørn Olav Åsvold ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi ved NTNU.

En forskergruppe fra England, Danmark og Norge bestemte seg for å finne ut av dette. Blant dem var folk fra NTNU og St. Olavs hospital.

De tok for seg tall fra fire store helsedatabaser, blant annet HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

55 967 røykere var med i de fire databasene. Resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Epidemiology.

Les også:

Flere barn har begynt å røyke i Europa

Mendelsk randomisering

Fremgangsmåten er spesiell, siden forskerne ikke så direkte på sammenhengen mellom røyking og alkoholbruk.

Ofte er det nemlig et problem å vise årsakssammenheng. For selv om det kan se ut til at de som røyker mer også drikker mer, trenger ikke det ene å føre til det andre. Det kan være mange bakenforliggende årsaker til at en som røyker mye også drikker mer, for eksempel sosiale forhold som lønn og utdanning.

Vanligvis er en randomisert intervensjonsstudie den beste måten å fastslå en årsakssammenheng på. Altså hvor en gruppe deltakere blir delt tilfeldig inn i to grupper, hvor den ene gruppen for eksempel tester en ny medisin, mens den andre gruppen får placebo. Men i dette tilfellet måtte forskerne i så fall ha bedt et stort antall deltakere om å røyke mye, og et stort antall deltakere om å røyke lite, for deretter å overvåke helsen deres over lengre tid. Og det lar seg naturligvis ikke gjøre.

Derfor har forskerne brukt en metode som kalles «mendelsk randomisering».

Mendelsk randomisering er en slags naturens egen måte å drive forsøk på. Hvilke gener vi får fra foreldrene våre er helt tilfeldig og avhenger ikke av sosiale forhold.

I stedet for å studere hvor mye deltakerne i studien selv rapporterte at de røkte, undersøkte forskerne om deltakernes alkoholinntak hang sammen med genene som gjør deg disponert for å røyke mer.

Fordelen her er at resultatene er lite utsatt for påvirkning fra ytre faktorer.

Forskerne kan se om det er en direkte årsakssammenheng mellom røykegenene og høyere alkoholinntak.

Så hva fant de denne gang?

Les også:

Global studie: All alkoholbruk er skadelig

Ikke disse genenes skyld

Forskergruppen finner en sammenheng mellom antall sigaretter folk røyker og antall alkoholenheter de får i seg i løpet av ei uke. Akkurat det var neppe en overraskelse for mange.

Men forskerne fant lite bevis for en direkte sammenheng mellom alkoholbruken og genvariantene rs1051730 eller rs16969968. Med andre ord: Resultatene tyder ikke på at mer røyking fører til mer alkoholbruk.

Tidligere rapporterte sammenhenger mellom røyking og alkohol er neppe direkte årsakssammenhenger, konkluderer forskerne.

Du kan altså ikke skylde på røykingen om du drikker mye. Andre forhold som er årsaker til både røyking og alkohol er trolig viktigere.

Referanse:

Taylor, M. m.fl: International Journal of Epidemiology. Is smoking heaviness causally associated with alcohol use? A Mendelian randomization study in four European cohorts. International journal of epidemology. (sammendrag) doi: 10.1093/ije/dyy027.