Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Det nye aktsomhetskartet for Trøndelag til venstre har flere røde soner med høy risiko enn det gamle. Ytre deler av Namdalen og deler av Nord-Fosen har for eksempel høyere radonfare enn tidligere antatt.
(Foto: NGU)
Store deler av landet får nye kart over den farlige radongassen
Forskere lager nå oppdaterte radonkart som på sikt skal dekke hele landet. Et mål er at dekningen skal bli minst like god som i Finland og Sverige
I målinger med fly og helikopter har forskere oppdaget langt flere steder med potensielt høye nivåer av radongass i Trøndelag.
Farlig gass
Radon er en luktfri og radioaktiv gass. Radon står for rundt 300 dødsfall av lungekreft hvert år, skriver Kreftforeningen.
Faren for kreft oppstår etter lang eksponering av radon innendørs, som det står mer om på ngu.no. Radon er et datterprodukt av uran i berggrunn og løsmasser, som NGU kartlegger med fly og helikopter.
Sverige og Finland har hatt nærmest komplette målinger av uran en stund. I Norge er aktsomhetskartet for radon basert på innendørsmålinger og NGUs berggrunnskart.
– Siden innendørsmålingene i stor grad bare finnes i tettbygde strøk og berggrunnskartene ofte viser et forenklet bilde av bergartene, har de nåværende radonkartene vist seg å være mangelfulle, sier NGU-forsker Odleiv Olesen.
Lager kart av strålingsmålinger
Seksjonsleder for geofysikk ved NGU, Marco Brönner, mener det er viktig å få like gode og oppdaterte kart for hele landet, siden radon er en farlig gass.
Han forteller at Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i samarbeid har utviklet såkalte aktsomhetskart – kart over hvor man bør være ekstra oppmerksom på radonfaren.
Kartene bygger på omfattende målinger av naturlig bakgrunnsstråling fra uran i bakken. Dette er data som NGU har hentet med fly og helikopter. Statens strålevern bidrar med resultater fra tusenvis av radonmålinger i boliger.
Flere steder i Trøndelag med høyt aktsomhetsnivå
NGUs nåværende aktsomhetskart for radon gir en indikasjon på radonnivået i ulike steder av landet, men slik et kart vil aldri kunne si noe om enkeltbygninger.
Til det trengs det radonmålinger.
Radon skal måles over to måneder og i vinterhalvåret fra midten av oktober til midten av april, skriver DSA på sine nettsider.
– Ved å bruke kontinuerlige fly- og helikoptermålinger har vi nå bedre kunnskap om hvor mye uran som finnes i Trøndelag, som er en viktig indikator for radonfaren. Vi ser nå flere steder med høyt aktsomhetsnivå for radon. Jeg vil derfor oppfordre til at folk alltid måler radon i boligen sin, sier Olesen.
De nye radonkartene for Trøndelag er nå kvalitetskontrollert av internasjonale eksperter. De er også nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Norwegian Journal of Geology.
Flymålingene som danner basis for de nye radonmålingene i Trøndelag, dekker et større område og strekker seg langs hele kysten fra Kragerø på Østlandet til Brønnøysund i Nord-Norge.
De ble finansiert av Oljedirektoratet, Nye Veier, 21 energiselskap og NGU, og vil danne basis for et nytt kart for store deler av landet.
Jobber for nytt radonkart i 2023
– Vi samarbeider med DSA for å få på plass et bedre aktsomhetskart for radon og håper å få til dette i løpet av 2023. Når det nye kartet for radon er ferdig, håper vi det vil bli nyttig for kommunene i arealplanlegging og som informasjon til befolkningen. Alle bør uansett sjekke radon uavhengig av området de bor i, forteller Brönner.
Radonkartet skal videreutvikles etter 2023 også.
– Det er viktig at kartleggingen med fly og helikopter fortsetter, slik at vi etter hvert får samme dekning som nabolandene Finland og Sverige med hele landet. Slike data har flere anvendelser som for eksempel kartlegging av kvikkleire, leting etter malm- og mineralforekomster, og planlegging av veier, tunneler og fjellanlegg, sier han.
Referanse:
Odleiv Olesen mfl: Towards a new radon hazard map of Norway using Trøndelag county as a test area. Norwegian Journal of Geology, 2022.
Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
